Prisgunstig hotellfrokost med stor buffet

Jeg var på Shilla Stay Ulsans frokostbuffet 7. mars klokken 07.00 om morgenen. Jeg reiste sammen med lillebroren min og kona mi, og vi valgte å bo i Ulsan i forbindelse med en tur til Gyeongju. Vi booket en pakke med frokost for to personer til rundt $95–$100. Hvis man bare spiser frokosten separat, koster det cirka $22 per person, så pakken er helt klart det beste kjøpet.

Shilla Stay er et eget merke som drives av samme selskap som driver The Shilla, det luksushotellet som er veldig kjent i Korea. Men nivået er ikke det samme. Hvis Shilla Hotel er et femstjerners luksushotell, ligger Shilla Stay i businesshotell-klassen, og prisene er mye lavere. Det er faktisk ganske mange som bare ser navnet «Shilla» og tenker at det må være dyrt, men det stemmer virkelig ikke.

Dette innlegget viser alt jeg spiste den morgenen på Shilla Stay Ulsans frokostbuffet, bilde for bilde. Jeg hadde ikke lyst til å skrive en overflatisk anmeldelse med noen få raske bilder og bare avslutte med «det var bra~». Hvis man skal kunne vurdere stedet skikkelig før man bestiller, må man jo få se hele buffeten. Derfor tok jeg bilder av hver eneste del av menyen. Bare bildene alene er over 60 stykker. Denne bloggen blir oversatt til over 70 språk i tillegg til koreansk, blant annet engelsk, japansk og kinesisk, så jeg ville gjerne gjøre det mulig for utenlandske lesere å se med egne øyne hva en koreansk hotellfrokost faktisk består av.

Inngang og sitteplasser på Shilla Stay Ulsans frokostbuffet

Når man går ut av heisen i andre etasje, ser man inngangen til frokostbuffeten med en gang. Man trenger ikke lete i det hele tatt, den ligger rett foran deg. Det første jeg la merke til da jeg gikk inn, var faktisk at det var ganske mange utenlandske gjester. Kanskje fordi Ulsan ligger nær Busan. Jeg bor selv i Daejeon, en større by rundt to timer sør for Seoul, og på hotellene der har jeg nesten aldri sett utlendinger. Stemningen her føltes derfor litt annerledes.

Sitteplassene besto stort sett av bord for to personer. Ved vinduene kunne man se ut over gatene i Ulsan gjennom store glassflater, og hvis man satt der om morgenen, var lyset faktisk veldig fint. Inne i den mørkere delen var stemningen annerledes på grunn av veggene og belysningen, men jeg likte klart best plassene ved vinduet. Det var også god avstand mellom bordene, så man følte seg ikke forstyrret av de ved siden av. Bestikk og servietter lå allerede klare på hver plass.

Koreanske småretter

Dette er seksjonen med koreanske småretter, altså banchan. Her sto blant annet braisert lotusrot, kimchi, fersk geotjeori, spinat-namul og flere typer syltede grønnsaker på rekke. På koreanske hotellbuffeter synes jeg ofte at akkurat denne delen sier mye om hvor mye omtanke hotellet faktisk har lagt i frokosten. Hvor variert banchan-hjørnet er, forteller en hel del. For å være et businesshotell hadde Shilla Stay Ulsan faktisk gjort seg ganske mye umak her. Jeg tok bilder av alt sammen, så jeg viser det én ting av gangen.

Dette er sigeumchi namul, altså krydret spinat. Det er en av de vanligste smårettene i koreansk husmannskost. Den forvellede spinaten blir blandet med sesamolje, salt og sesamfrø. Den er ikke sterk og har en mild, nøtteaktig smak, så selv hvis man prøver koreansk mat for første gang, er den lett å spise. Det var også paprika i den, så fargen så ekstra fin ut. Sammen med ris om morgenen passet den veldig godt.

Dette er gukmul kimchi, altså vannkimchi. Kål blir skåret i små biter og lagt i lake, så den er mye mildere og friskere enn vanlig kimchi. Jeg vil nesten si at den knapt er sterk i det hele tatt. I Korea spiser man den noen ganger sammen med ris eller mellom fetere retter for å rense smaken i munnen. Hvis magen føles litt tung om morgenen, er faktisk bare en skje av laken nok til at man føler seg mye friskere.

Dette er geotjeori, altså fersk kimchi. Når man hører ordet kimchi, tenker man lett på noe fermentert, men geotjeori er en fersk versjon som er laget nylig. Kålen er sprø, og krydringen smaker veldig friskt, så konsistensen er faktisk helt annerledes enn moden, fermentert kimchi. Det er chilipulver i den, så den har litt sting, men den har ikke den syrlige smaken som moden kimchi får.

Dette er jangajji, altså grønnsaker syltet i soyasaus. Her var det blant annet chili, hvitløksstengler og løk, og smaken var salt med litt sødme. Det er chili i, men fordi alt er syltet, forsvinner mye av styrken, så det smaker ikke som rå chili. Hvis man legger det oppå ris og spiser det sammen, passer krydringen faktisk veldig bra.

Dette er ojingeo jeotgal, altså saltet og fermentert blekksprut. Helt ærlig, dette er en sånn rett som deler folk. Den er ganske sterk, salt og har den tydelige fermenterte umamismaken. Selv koreanere spiser den vanligvis bare i små mengder oppå ris, det er ikke noe man tar en stor porsjon av. Hvis det er første gang du smaker den, ville jeg virkelig bare tatt en veldig liten bit.

Dette er yeongeun jorim, altså braisert lotusrot. Den blir kokt i soyasaus, sukker og sirup, så smaken blir både søt og salt. Konsistensen er samtidig sprø og litt seig på den gode måten. På grunn av de små hullene i lotusroten er dette også en av smårettene som mange utlendinger synes ser litt fascinerende ut. Den er ikke sterk, og sødmen gjør at de fleste faktisk spiser den uten motstand. Dette var favoritten til kona mi blant smårettene, så hun tok en skikkelig haug på tallerkenen.

Dette er mumalleangi muchim, altså krydret tørket reddik. Reddiken blir skåret tynt, tørket og deretter blandet med chilipulver, sesamolje og plommeekstrakt. Det spesielle her er den seige, tyggelige konsistensen. Jo mer man tygger, desto mer kommer sødmen i reddiken fram.

Jeg hadde bare vært innom seksjonen med småretter, og tallerkenen begynte allerede å føles tung. Jeg hadde fortsatt ikke engang rukket å se på brødseksjonen eller de vestlige rettene.

Brød og bakverk

Nå går vi videre til brødhjørnet. Først ut er croissanten. Den var i ministørrelse og derfor fin som en liten munnfull. Utsiden var sprø og innsiden myk, så den var absolutt ikke dårlig. Men den føltes ikke helt som nystekt, mer som det nivået man ofte møter på en hotellfrokostbuffet.

Dette var en cinnamon swirl. Den var søt og hadde ganske tydelig kanelsmak. Sammen med kaffe fungerte den faktisk ganske bra.

Dette er vanilla crown og apple crown. Begge er butterdeigsaktige bakverk med enten krem eller eplefyll på toppen. Apple crown smakte best av de to. Vaniljeversjonen føltes litt for tung og nesten litt kvalmende.

Det var fire typer pålegg her: smør, jordbærsyltetøy, eplesyltetøy og blåbærsyltetøy.

Dette er en morning roll. I Korea kaller man slike små, runde brød for «morgenbrød». De er myke og litt søte. Jeg syntes faktisk de fungerte fint også uten syltetøy.

Dette er mini-panini. Den lå under et hvitt klede så den holdt seg varm, og konsistensen var annerledes enn morning rollen, mer seig og elastisk.

Det var også skiver av rugbrød og hvitt brød, og rett ved siden av sto en brødrister så man kunne riste det selv.

Dette er valnøttbaguette og vanlig baguette. De lå hele på et skjærebrett, og det lå en kniv ved siden av slik at man selv kunne skjære så mye man ville. Bare antallet brødtyper var tett på ti, så selv hvis koreansk mat ikke helt passer smaken, kunne man faktisk lett bli mett bare av brød her.

Vafler og topping

Det var også vafler. De var i ministørrelse, brettet på midten og satt oppreist. Utenpå var de litt sprø, og inni var de myke og saftige. Toppingen besto av kirsebærkompott, pisket krem, lønnesirup og hakkede valnøtter. Kona mi spiste sin med kirsebær og krem, mens jeg tok sirup og valnøtter. Helt ærlig syntes jeg at sirup pluss valnøtter var den beste kombinasjonen. Selve vaffelen var ikke særlig søt, så man måtte faktisk være ganske raus med sirupen for å få smaken ordentlig fram.

Stasjon med risnudler

Dette var den seksjonen jeg likte aller best på Shilla Stay Ulsans frokostbuffet. I trekasser lå risnudler, kinakål, bønnespirer og østerssopp hver for seg. Man valgte bare ingrediensene man ville ha i skålen, ga den til personalet, og så ble alt kokt direkte på stedet og servert med varm buljong.

Jeg har prøvd en lignende nudelstasjon på Hilton Millennium i Bangkok, men dette stedet var helt ærlig ikke dårligere. For en morgenmad på et businesshotell var det faktisk ganske imponerende.

Østerssoppen var allerede revet opp i strimler og lett å ta. Bønnespirene ga ekstra sprøhet. Selve risnudlene var den flate typen, altså litt som de brede nudlene man ser i vietnamesisk pho. Kinakålen gir sødme til buljongen når den kommer i, så den synes jeg virkelig man bør ta med. Jeg tok alle fire ingrediensene, mens lillebroren min hoppet over soppen.

Det var fire typer saus: hoisinsaus, penangsaus, sriracha og chiliolje. Jeg tok litt sriracha og dryppet litt chiliolje på, og det fikk virkelig magen til å våkne med en gang fra morgenen av. Hvis man ikke liker sterk mat, holder det faktisk helt fint bare å ta hoisinsaus, fordi umamismaken fortsatt er mer enn nok.

Mandu, naan og karri

Dette er mandu, altså koreanske dumplings, servert i en bambusdamper. Fordi de var dampet, var deigen myk og fuktig, og man kunne nesten se fyllet gjennom den. Inni var det grønnsaker og kjøtt. De var i en fin én-bits-størrelse og lette å ta, og man spiste dem med soyasaus.

Dette er naan, og det var en av de aller beste tingene på frokosten den dagen. Men da jeg kom fram, var det allerede bare noen få stykker igjen. Jeg var der klokken syv om morgenen, og det så allerede sånn ut, så hvis man kommer senere, kan man faktisk risikere å gå glipp av den helt.

Ved siden av naanen sto det karri slik at man kunne spise dem sammen. Det var en oransje, kremet karri med litt fløte på toppen og ganske tykk konsistens. Den var ikke særlig sterk, mer mild og rund i smaken, og når man dyppet naanen i den, passet det virkelig veldig godt. Kombinasjonen naan og karri var faktisk min klare favoritt på hele frokosten. Jeg syntes til og med at den smakte fyldigere og bedre enn frokostkarrien jeg tidligere fikk på Hyatt i Kota Kinabalu.

Varme vestlige retter

Dette er scrambled eggs. Det var rikelig av dem, men de var litt tørre. Hvis man forventer skikkelig myk og kremet eggerøre, kan man nok bli litt skuffet.

Dette er bokkeumbap, altså stekt ris. Det er en rett man nesten alltid ser på koreanske hotellfrokostbuffeter. Den var helt grei. Sammen med kimchi ble smaken likevel klart bedre.

Dette var grønne bønner, sopp og paprika stekt sammen. Smaken var mild og ren. Mellom tyngre kjøttretter fungerte det som noe som frisket opp munnen litt.

Dette er bacon. Det var ikke av den helt sprø typen, men mer saftig, og saltmengden var passe, så det passet godt sammen med brød. Dette var også en av rettene jeg likte best.

Pølsene var skåret opp i små, munnrette biter og hadde grillmerker på overflaten. Fordi det var urter i dem, hadde de klart mer smak enn vanlige standardpølser. Lillebroren min fylte bare på denne pølsen tre ganger. Han sa: «Denne pølsa er skikkelig god. Jeg vil bare spise denne.» Etter naan og karri var det nettopp pølsene og baconet som havnet høyt på topplisten min.

Dette er potetgrateng. Osten på toppen var smeltet og fint gyllen, men helt ærlig føltes den litt tung å spise til frokost. Hvis man virkelig elsker ost, tror jeg likevel man hadde likt den godt.

Dette var brød bakt med vaniljekrem på toppen og mandelflak over. Jeg tror det var en slags garlic french toast, men jeg husker ikke helt det nøyaktige navnet på retten. Den var ganske søt og føltes ærlig talt mer som dessert enn som frokost.

Salat og deli

På dette tidspunktet hadde jeg allerede kommet til tallerken nummer to før jeg i det hele tatt hadde tatt en hel runde rundt buffeten. Lillebroren min satt allerede ved bordet og spiste, mens jeg ennå ikke engang hadde kommet fram til salatseksjonen.

Dette er seksjonen med salattopping og dressing. Der sto rødvinseddik, balsamico, olivenolje og pepperkvern på rekke, og i tillegg var det krutonger, svarte oliven, solsikkefrø og grønne oliven. Fordi man selv kunne justere forholdet mellom eddik og olje, kunne man faktisk blande dressingen akkurat slik man selv ville ha den.

Dette er salami. Siden det var hele pepperkorn i den, kom aromaen tydelig fram når man tygde. Den passet perfekt oppå brød.

Dette er beer ham. Den var tynnere enn salamien og også lysere rosa, men man kunne tydelig se kjøttfibrene, så den føltes helt annerledes enn vanlig presskinke. Smaken var mildere, så den passer nok godt for folk som synes veldig salt pålegg kan bli litt mye.

Her kan man se begge typene pålegg lagt fram samlet. Fordi anretningen nærmest så ut som en blomst, virket det overraskende gjennomført til å være buffet. Samtidig ville det vært enda bedre om det også hadde vært for eksempel prosciutto eller røkt skinke, for da ville utvalget føltes bredere. Det savnet jeg litt.

Grønnsakssalat

Dette er hele salatseksjonen. Tre store skåler med trekant var fylt med forskjellige grønnsaker, og til dressing var det to alternativer: en oransje dressing basert på gulrot og en honning-sitron-dressing. Det sto også allergiinformasjon på både engelsk og koreansk, så utenlandske gjester enkelt kunne sjekke innholdet.

Dette er bok choy. De hadde lagt fram hele stilkene, så konsistensen var skikkelig sprø. Den var ikke bitter og hadde mye saftighet, så det var en sånn grønnsak man lett kunne ta litt av uten at det føltes tungt.

Dette er vanlig grønn salat. Den var frisk, men problemet var at det bare var denne ene typen salat de hadde. Det hadde vært mye bedre om det også hadde vært romanosalat eller røde salatblader.

Dette er rødbeteblader. De mørkelilla stilkene så virkelig flotte ut. Rødbeteblader er ikke spesielt vanlige på koreanske buffeter, så det fanget oppmerksomheten min med en gang. Da jeg dryppet olivenolje og balsamico over, ble den lett bitre smaken mye mer balansert.

Dette er strimlet gulrotsalat. Den hadde ganske tydelig søt-syrlig smak og fungerte veldig bra som appetittvekker. Når man la den på samme tallerken som salami, passet syren og saltet faktisk veldig godt sammen.

Dette er fusilli-pastasalat. Helt ærlig var sausen ganske tykk, så retten føltes litt for tung og fet. En eller to skjeer var mer enn nok.

Dette er byggsalat. Den inneholdt kokt bygg, tranebær, mandelflak og paprika. Den litt sprettende, tyggelige teksturen fra bygget sammen med sødmen fra tranebærene var det beste ved den, men mengden tilsvarte bare omtrent én skål, så hvis mange tok av den, ville den nok fort blitt tom.

Drikke

Dette er drikkeseksjonen. Glassmuggene sto på rekke på treunderlag, og fargene var faktisk veldig fine: gul, gjennomsiktig, rød og lysegrønn. Morgensolen skinte gjennom muggene og gjorde fargene enda klarere.

Dette er plommejuice. Den traff først og fremst med syre mer enn sødme. Etter fet mat var den perfekt for å rense smaken i munnen. Kona mi sa også at «denne juicen er den beste».

Dette er hvit druejuice. Den er mye mildere og søtere enn plommejuicen. Hvis man forventer en veldig intens fruktsmak, kan den nok føles litt tam.

Dette er gamgyul-juice, altså koreansk sitrusjuice. I Korea sikter gamgyul vanligvis til mandariner fra Jeju-øya. Sammenlignet med vanlig appelsinjuice har den mindre syre og tydeligere sødme. Til brød var dette den mest ukompliserte og trygge drikken å velge.

Frukt, frokostblanding og yoghurt

Frukten besto av tre typer: banan, appelsin og eple. Appelsinene var skåret i halvmåneform, og eplene var også skåret i lettspiste skiver. Det var perfekt å ta litt av mellom de andre rettene.

Det var tre typer frokostblanding: cornflakes, fruktringer og sjokoladekuler. Til dem kunne man velge både vanlig melk og havremelk. Bare det at de hadde havremelk, fikk det til å virke som om de faktisk hadde tenkt på gjester med laktoseintoleranse eller vegansk kosthold. Den detaljen syntes jeg virkelig var gjennomtenkt. Ikke engang på Miramar i Taiwan eller Novotel i Bangkok har jeg ofte sett havremelk på hotellfrokost.

Her er et nærbilde av cornflakesen. Allergiinformasjonen nevnte hvete og soya.

Det var to typer yoghurt: naturell og hallabong-yoghurt. Hallabong er en spesiell sitrusfrukt fra Jeju, så det var faktisk litt hyggelig å møte den på hotellfrokost. Den naturell yoghurten var ikke i gresk stil, men ganske tynn, og til frokostblanding fungerte akkurat den konsistensen egentlig bedre. Hallabong-yoghurten hadde en mild sitrusduft og passe sødme, så den kunne man fint spise som den var.

Dette er müsli. Basen var havre, og det var rosiner, gresskarkjerner, mandelflak og små biter tørket frukt i den. Det så ut som om en del allerede var tatt, så den virket ganske populær.

Kaffe og te

Det sto bare én helautomatisk kaffemaskin fra merket EGRO her. Det sto at den brukte italienske COVA-bønner. Smaken var helt klart bedre enn kaffe fra kiosk eller nærbutikk, men ikke i nærheten av spesialkaffe. Det var akkurat det nivået man forventer av kaffe fra en hotellbuffémaskin. Fordi det bare var én maskin, kan man fort måtte vente litt i travle perioder.

Teutvalget kom fra Ahmad Tea: English Breakfast, Earl Grey og bokhvete-te. Det sto også kanelpulver ved siden av. Lillebroren min, som ikke drikker kaffe, tok Earl Grey med litt kanel og sa at det luktet skikkelig godt.

Nystekt omelett på bestilling

Omeletten ble laget i seksjonen der man bestilte den direkte og fikk den stekt med en gang. Man sa bare hvilke ingredienser man ville ha, og så laget personalet den foran en. Jeg ba om skinke, ost og paprika. Utsiden var fint gyllen, og innsiden var myk og lett kremet. Men i den travleste morgentiden sto det tre-fire personer foran meg, så man måtte vente litt.

Mine egne tallerkener

Her er tallerkenene jeg faktisk satte sammen og spiste etter å ha gått hele buffeten rundt. Det morsomme med buffet er jo nettopp hvordan man selv kombinerer alt.

Dette er min første tallerken. Jeg bygde den opp med beer ham og bacon som base og la deretter på to biter pølse, grønne bønner, en skje potetgrateng og et stykke panini oppå. Den milde smaken fra beer ham sto veldig godt til det saltere baconet, så det var godt å veksle mellom dem. Potetgratengen mistet likevel litt av sjarmen da osten stivnet på tallerkenen sammenlignet med når den lå varm ved buffeten.

Den andre tallerkenen ble en blanding av koreansk og vestlig. Mandu, salami, spinat-namul, geotjeori, ost, kjeks, naan og karri havnet alt sammen på samme tallerken. Det så kanskje litt rotete ut, men det er jo nettopp det som er gøy med buffet. På denne tallerkenen var kombinasjonen av geotjeori og ost faktisk overraskende god.

Her er den ferdige skålen med risnudler. Det var flate nudler, kinakål, bønnespirer og østerssopp, toppet med sriracha og chiliolje. Buljongen var klar, men hadde likevel en dyp smak, og dette var virkelig perfekt for å roe magen om morgenen.

Dette er den tredje tallerkenen. Jeg tok litt spinat-namul, strimlet gulrotsalat, byggsalat, fusilli-pastasalat, potetgrateng og ojingeo jeotgal. Byggsalaten holdt den gode konsistensen også på tallerkenen, og ojingeo jeotgal bekreftet nok en gang at det virkelig er smartest å bare ta en liten mengde av den.

Til slutt tok jeg to skåler med frokostblanding. Den ene var cornflakes blandet med sjokoladekuler og melk, den andre var müsli med melk som jeg lot stå litt og bli mykere. Cornflakes bør man spise raskt mens de fortsatt er sprø, mens müsli faktisk smaker bedre hvis den får trekke litt. Helt ærlig var jeg ganske mett på det tidspunktet, så det føltes også litt som om jeg presset inn det siste bare for å avslutte skikkelig.

Samlet vurdering av Shilla Stay Ulsans frokostbuffet

Hvis man ser på pris i forhold til verdi, var jeg fornøyd. For en pakke til rundt $95–$100 med frokost for to personer føltes dette utvalget helt ærlig som om man virkelig hadde spist godt. Selv om man betaler cirka $22 per person separat, føles det ikke som bortkastede penger.

Det beste for meg var kombinasjonen av naan og karri, pølsene, baconet og stasjonen med risnudler. Spesielt risnudlene, som ble kokt direkte av personalet, gjorde at jeg ble positivt overrasket. Jeg gikk inn med ganske lave forventninger, fordi det tross alt var frokost på et businesshotell. Jeg har prøvd lignende nudelstasjoner på Hilton Millennium i Bangkok og Hyatt i Kota Kinabalu, men denne holdt faktisk veldig bra nivå i sammenligning.

Det fantes også noen svakere punkter. De scrambled eggs jeg spiste var litt tørre, salatseksjonen hadde for lite variasjon fordi det bare var vanlig grønn salat, og naanen var så populær at mengden var liten, så man måtte time det riktig for å få tak i den. Det var også litt irriterende at det bare sto én kaffemaskin, så man kunne ende opp med å vente i de travleste periodene.

Jeg håper dette kan være nyttig for deg som er nysgjerrig på hvordan en koreansk hotellfrokostbuffet egentlig ser ut, eller for deg som vurderer å bestille Shilla Stay Ulsan. Neste gang kunne jeg godt tenke meg å prøve Shilla Stay i en annen by. Det er jo samme merke, så jeg er faktisk ganske nysgjerrig på hvor mye frokosten varierer fra hotell til hotell.

Grunninformasjon om Shilla Stay Ulsan

• Hotellnavn: Shilla Stay Ulsan
• Adresse: 200 Samsan-ro, Nam-gu, Ulsan, Sør-Korea
• Hovedtelefon: +82-52-901-9000
• Telefon til frokostbuffet (kafé): +82-52-901-9107
• Frokosttider: hverdager 06:30–09:30 / helger og helligdager 07:00–10:00
• Pris for frokost: cirka $16–$22 per voksen (kan variere etter periode)
• Innsjekking: 15:00 / utsjekking: 12:00
• Parkering: cirka $3–$4 per natt for hotellgjester (underjordisk parkering)
• Plassering av frokostbuffet: hotellets 2. etasje

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på https://hi-jsb.blog.