Koreansk middag med steingryteris og småretter

Koreansk middag med steingryteris og småretter

Jeg spiste lunsj mens jeg var på reise i Gyeongju. Når man går rundt mellom severdighetene, kommer sulten plutselig, og hva man spiser i Gyeongju er jo også en del av turen. Matbordet kan føles like mye som Gyeongju som selve ruinene.

Det er én ting jeg har lyst til å fortelle folk som planlegger en Korea-reise eller allerede er her. På koreanske restauranter får du ikke bare det du bestiller. Det er egentlig mer riktig å si at "hele bordet dekkes opp". Småretter kommer ut, suppe kommer ut, ris kommer ut, og plutselig er hele bordet fullt på en gang. Første gang kan man bli litt satt ut og tenke: er alt dette virkelig mitt? Ja, det er det. Alt er inkludert. Ingen ekstra kostnad.

I dag spiste jeg lunsj et sted der man virkelig kan oppleve et ordentlig koreansk matbord. Nær Hwangridan-gil i Gyeongju, på en restaurant der steingryteris kommer sammen med et helt sett småretter. La oss se på matbildene sammen og ta en titt på hvordan en koreansk restaurant faktisk fungerer.

Hvorfor jeg valgte denne restauranten i Gyeongju

Grunnen til at jeg valgte Handasot var helt ærlig ikke noen toppliste over populære steder. Det handlet om tilgjengelighet. Fra Hwangridan-gil, Cheomseongdae og Daereungwon er det under fem minutters gange til alle sammen. I Gyeongju ligger severdighetene ganske spredt, så hvis man bommer på hvor man spiser, kan man fort ende med å ta buss lenge eller måtte finne taxi bare for ett måltid. Jeg reiste alene, så ruten min var egentlig lik energinivået mitt, og selv om smaken er viktig, hadde jeg ikke lyst til å bli enda mer sliten av å måtte flytte meg langt bare for å spise. Derfor så jeg først etter et sted rett ved turistområdene, og Handasot passet perfekt.

Det du ser med en gang du setter deg

Midt på bordet er det bygget inn en induksjonstopp. Der settes gryterisen oppå så temperaturen holder seg varm. Sitteplassene er romslige, og utenfor vinduet ser man gravhaugene i Daereungwon. Interiøret har et tradisjonelt koreansk preg, og sitteplassene er delt opp med steinvegg-partisjoner, så man kunne spise uten å bry seg om nabobordet. Det viste seg faktisk å være ganske viktig, for dette er en restaurant nær turistområdene og det var mye folk der.

På hvert bord ligger det en veiledning på engelsk. Der står rekkefølgen for hvordan man spiser gryterisen: først legger du ris i skålen, så tilsetter du saus, og til slutt heller du vann i den tomme gryten for å lage den lette risdrikken etterpå. Det er forklart så enkelt at selv folk som ikke kan koreansk kan følge det med en gang.

Bestilling på bordkiosk

Nå har mange koreanske restauranter fått bordkiosker. Det betyr at du kan bestille direkte fra plassen din uten å rope på de ansatte, og det hadde de her også. Engelsk støtte var standard, og det kom opp bilder av menyen sammen med rettene, så selv uten koreansk gikk bestillingen greit. Oversettelsen var riktignok ikke perfekt. Noen av rettenes navn var litt klønete oversatt til engelsk, men siden det var bilder, ble det aldri veldig forvirrende.

Et helt brett med småretter kom ut

På et trebret med oppdelte rom kom fire småretter på hvert brett, altså to brett totalt. Åtte i alt.

Vanligvis kommer smårettene i egne små skåler spredt utover bordet. Men her var de satt opp som et sett på brett og lagt ned på én gang. Det høres kanskje ut som en liten forskjell, men følelsen ble faktisk annerledes. Skålene lå ikke strødd rundt, de var ryddig ordnet på brettet, så det føltes nesten som å få servert en liten smaksmeny.

Åtte småretter, helt ærlig vurdering

Av de åtte er det noen jeg definitivt husker godt.

Japchae var favoritten min. Det er glassnudler laget av søtpotetstivelse, stekt med spinat, gulrot og sopp, og krydret med soyasaus og sesamolje. Den litt seige konsistensen passet skikkelig bra sammen med steingryterisen. Jeg fikk også høre at dette er en rett som nesten alltid dukker opp på koreanske festbord.

De wokede ansjosene var også minneverdige. Små tørkede ansjos ble stekt søtt og salt, og her hadde de blandet inn peanøtter også. Hvis du legger det på risen, kommer nøttesmaken virkelig frem. Har du peanøttallergi, bør du være obs.

Kimchi trenger nesten ikke noen introduksjon. Det er en siderett som alltid dukker opp nesten uansett hvor du spiser i Korea, laget av fermentert kinakål blandet med chilipulver, hvitløk og saltede sjøsmaker. Smaken er dyp, krydret og syrlig. Resten var mer klassiske grønnsakssideretter som krydrede bønnespirer, sopp, wokede hvitløksskudd og syltede grønnsaker. Helt ærlig syntes jeg de syltede grønnsakene var litt salte, men siden steingryterisen er så mild, fungerte det faktisk sammen. Ser man hele bordet under ett, gir balansen mening.

Syv faste småretter på Handasot

Serveres sammen med steingryteris · de fleste kan fylles på gratis

```

Japchae

Japchae · stekte glassnudler

En siderett laget av søtpotetbaserte glassnudler med spinat, gulrot og sopp, smakt til med soyasaus og sesamolje. De seige nudlene passet veldig godt sammen med steingryterisen. Dette er også en rett som de fleste ser ut til å spise uten særlig skepsis, fordi den ofte serveres på koreanske festbord.

Krydret sopp

Mild soppsalat

Forvellede sopper blandet med soyasaus, sesamolje og sesamfrø. Konsistensen er litt seig, og smaken er mild, så dette ble en slags liten pause mellom de andre smårettene.

Krydrede bønnespirer

Bønnespirer med sesam

Sprø bønnespirer blandet helt enkelt med salt, sesamolje og sesamfrø. Dette er en av de grønnsakssiderettene man ser aller oftest på koreanske matbord, og smaken er mild og nøtteaktig.

Kimchi

Kimchi · fermentert kål

Koreas mest kjente fermenterte mat. Kinakål blandes med chilipulver, hvitløk og saltede sjøingredienser før den modnes, og smaken blir dyp, krydret og syrlig. På koreanske restauranter er dette nesten alltid en fast smårett.

Wokede hvitløksskudd

Stekte hvitløksstengler

Dette er blomsterstengelen som vokser opp fra hvitløkplanten. Den har en ganske spesiell sprø tekstur, og når den stekes med soyasaus og sesamolje får den en litt skarp, søt og salt smak. Selv om den ikke er så kjent, er dette en smårett man husker.

Syltede grønnsaker

Koreansk syltet tilbehør

Dette er koreanske pickles, altså grønnsaker som er syltet og modnet i soyasaus eller eddik. De er salte og syrlige, så sammen med en mild hovedrett som steingryteris får de virkelig appetitten i gang. Helt ærlig var akkurat denne varianten litt i salteste laget, men sammen med ris fungerte det likevel.

Wokede ansjos

Stekte ansjos med peanøtter 🥜 inneholder peanøtter

Små tørkede ansjos er en klassisk koreansk hverdagsrett som stekes søtt og salt. Her hadde de stekt dem sammen med peanøtter, så nøttesmaken kom enda tydeligere frem. På toppen av risen blir den ekstra god fordi umamien virkelig løfter seg. Personlig syntes jeg dette var den mest vanedannende småretten til hele måltidet. Har du peanøttallergi, bør du være ekstra forsiktig.

```

Her ser du hvordan de to brettene med småretter blir satt på hver side av bordet, mens plassen til gryterisen er klargjort på induksjonen i midten. Siden de ansatte bærer dem ut som hele brett, kommer alle åtte smårettene på plass i ett jafs.

Hovedrettene kom ut

Så kom hovedrettene. Vi bestilte både grillet makrell og grillet spansk makrell. I Korea er det helt vanlig at folk ved samme bord bestiller ulike retter og deler på dem, så på den måten kan man smake to ting på én og samme servering.

Den grillede makrellen hadde sprøtt skinn og saftig kjøtt inni. Makrell er en fet fisk, men sammen med ris blir den rike smaken egentlig bare et pluss. Den grillede spanske makrellen var tykkere i kjøttet og mildere i smaken enn makrellen. Det var nesten ingen fiskelukt, så jeg tror selv folk som vanligvis ikke er så glade i fisk kunne likt denne.

Steingryteris med okseribbe

Dette er steingryteris med ribbekjøtt av storfe. På toppen av risen i gryten ligger tykke skiver av okseribbe, stekt medium slik at innsiden fortsatt er rosa. Utsiden har tydelig grillsmak, og kjøttet er fullt av saft. Det ligger masse finsnittet vårløk over, og det balanserer kjøttsmaken godt. Jeg likte også at kjøttet holdt seg varmt videre på den varme gryterisen. Dette føltes faktisk nesten som en biffrett.

Ovnsgrillet svinebulgogi

Ovnsgrillet svinebulgogi. Tynne skiver svinekjøtt var marinert i en søt og salt saus og deretter stekt i ovn, og røyksmaken hadde trukket godt inn i kjøttet. På toppen lå det rikelig med finsnittet vårløk og sesamfrø, og under trefatet var det et lite lys som holdt retten varm, så den rakk aldri å bli kald mens vi spiste. Sammen med steingryterisen passet det utrolig godt, fordi det krydrede kjøttet og de tørre, fine riskornene traff hverandre helt perfekt. Av kombinasjonene på bordet var dette min favoritt.

Steingryteris er ikke bare vanlig ris

Dette er ikke en vanlig skål med ris, men ris som lages direkte i gryten og serveres slik. Riskornene er faste og glinsende. Den gule tonen kommer av at risen er kokt med gurkemeie. Den føles tydelig annerledes enn helt vanlig hvit ris. Når selve risen smaker godt, blir også smårettene enda bedre, på en måte.

Slik spiser man steingryterisen

Når steingryterisen kommer, er det sånn du spiser den. Du øser den over i skålen, ikke rett fra gryten. Man ser også at litt av den sprø risen fra bunnen følger med, og den gir en veldig god nøtteaktig smak. Det er virkelig ikke komplisert, du bare øser opp og spiser.

Her er gryten etter at all risen er tatt ut. Ser du den sprø risen som sitter igjen i bunnen? Hell vann oppi, sett på lokket og la den stå i 2–3 minutter, så er den milde risdrikken ferdig.

Et komplett koreansk bord

Her ser du hele bordet når alt var satt frem. Fire gryter med ris, grillet makrell og spansk makrell, ovnsgrillet svinebulgogi, steingryteris med ribbekjøtt og to brett med småretter. Det var tettpakket, men merkelig nok føltes det ikke rotete. Trefatene, grytene og brettene var plassert med jevne mellomrom, så helheten så faktisk ganske ryddig og elegant ut.

Slik er et koreansk matbord. Det kommer ikke bare én ensom hovedrett, men småretter, ris, suppe og hovedrett fyller bordet samtidig. Selv om alle bestiller forskjellige ting, er det naturlig å dele alt som står på bordet, så jo flere man er, desto flere smaker får man prøve. Det er egentlig herfra den koreanske delingskulturen rundt mat kommer.

Nærbilder

Et nærbilde av ribbekjøttet fra steingryterisen. Det er stekt medium, så innsiden er rosa og kjøttsaften renner ut. Det er koreansk ribbe, men utseendet minner nesten om et biffsnitt.

Nærbilde av den ovnsgrillede svinebulgogien. Marinaden har trukket inn og gjør snittflaten blank. Utsiden ser nesten lett karamellisert ut, og sesamfrøene sitter godt fast. Siden kjøttet er så tynt skåret, kommer den søte og salte smaken med en gang du tar én bit.

Bordet etter at vi var ferdige

Dette er bordet etter at vi hadde spist ferdig. I grytene trekker risdrikken fortsatt, på tallerkenen ligger bare fiskebeina igjen, og smårettskålene er tømt. Når man tenker på hvor rikt alt så ut i starten, er dette avslutningsbildet nesten det som best viser følelsen av at man virkelig har spist godt.

Jeg fikk virkelig et ordentlig måltid i Gyeongju. Blir du sulten mens du går mellom severdighetene, trenger du ikke dra langt, for nær Hwangridan-gil kan du oppleve et helt koreansk matbord på denne måten. Steingryteris med åtte småretter, grillet fisk og kjøtt samlet på ett bord. Det smaker godt, selvfølgelig, men for folk som aldri har opplevd denne typen servering før, er selve oppdekkingen også en attraksjon i seg selv.

Ett tips er å ikke ta altfor mye av smårettene på tallerkenen med en gang, men heller spise litt etter litt og be om påfyll hvis du trenger mer. Påfyll er gratis, så det er bare å spørre. Men å la mye ligge igjen anses som litt uhøflig.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på https://hi-jsb.blog.