Saftig makrell og mettende bibimbap

Første tur til Gyeongju – jeg gikk inn på Gyeongchunjae

Jeg dro til Gyeongju på reise for første gang. Jeg hadde alltid hørt at det er en by med dyp historie, men da jeg faktisk kom dit, føltes det som om selv lufta var litt annerledes. Denne gangen var det ikke en lang tur, jeg var bare innom en kort stund. Jeg hadde heller ikke lett opp restaurant på forhånd. Jeg gikk rundt i nærheten av Bulguksa, og foran Bulridan-gil så jeg et skilt med «Gyeongchunjae», så jeg bare gikk inn. Jeg sjekket ikke Naver, og jeg hadde ikke store forventninger. Derfor føles det enda lettere å skrive helt ærlig.

Gyeongchunjae ved Bulguksa – hvordan var førsteinntrykket

Fra utsiden så det faktisk ryddigere ut enn jeg trodde. Siden det ligger rett foran et turistområde, forventet jeg litt kaos, men det var overraskende rolig. På skiltet sto menyen med store bokstaver, så jeg skjønte med én gang hva de solgte. Taket hadde hanok-stil, og det passet merkelig godt til stemningen i Gyeongju. Jeg tenkte «det ser jo greit ut», så jeg gikk inn.

Meny og priser

Da jeg så på menyen, var det ganske mange typer bibimbap. Buchu-bibimbap 11 000 KRW (ca. $8), Tongyeong-meongge bibimbap, cockle-bibimbap og hanwoo-yukhoe bibimbap var 14 000 KRW hver (ca. $10). Muo-bibimbap og abalone-bibimbap var 16 000 KRW (ca. $12), og sjømat-dolsot bibimbap var 18 000 KRW (ca. $13). Grillet makrell kostet 14 000 KRW (ca. $10), og ris kom i tillegg, 1 000 KRW (ca. $1).

Egentlig skulle jeg bestille makrell for to personer. Men eieren tok ordet først. Han sa at hvis jeg bestilte sånn, kom det til å bli mye fisk, og at det var bedre å kombinere med en annen rett. Noen steder vil at alle skal bestille det samme, men her var det helt greit å mikse. Så jeg la til cockle-bibimbap. Sånne små ting bygger tillit, helt ærlig.

Stemningen inne – rolig selv om det er ved turiststedet

Mens jeg ventet på maten, så jeg litt rundt i lokalet. Det var ganske lite og intimt. Det var ikke masse bord, men nok til at flere grupper kunne sitte der, hovedsakelig firemannsbord. Interiøret var i tre, og det ga en varm, lun følelse i hele rommet.

Jeg satt ved vinduet, og sollyset gjorde stemningen skikkelig hyggelig. Det var lavsesong den dagen, så det var nesten ingen gjester. Det er jo en restaurant i Bulridan-gil, men siden det ikke var trangt og bråkete, var det egentlig bare behagelig.

Tilbehør (banchan) – her starter sjarmen med koreansk mat

Da maten begynte å komme, var det tilbehøret som først fanget blikket mitt. Jeg føler virkelig at sjarmen med koreansk mat starter med dette bordet. Små skåler kommer én etter én og fyller hele bordflaten, og bare synet gjør deg litt mett. Det ser ryddig og ordentlig ut, nesten som en liten fest.

Det kom kimchi, stekte ansjoser, forskjellige syltede ting, tofu og grønnsaker. Fargene var varierte, og kombinasjonen gjorde at spisepinnene bare fant veien av seg selv. Hovedretten var ikke ute ennå, men bordet føltes allerede komplett. Da skjønte jeg hvorfor folk sier at koreansk bordmat er så koselig.

Ærlig vurdering av hver banchan

Blant tilbehøret var gulrotsalaten en uventet hit. Den var finhakket, sprø og frisk, og smaken var lett og syrlig. Dressingen var ikke tung, den føltes mer som noe som rydder opp i munnen. Før hovedretten kom, plukket jeg på den hele tiden.

De stekte ansjosene var glinsende og akkurat passe sprø uten å være knallharde. De var salte og nøtteaktige, helt perfekte å legge på ris. Det er noe med sånt tilbehør som gir «hjemmelaget» følelse. Du merker stemningen i en skål, på en måte.

Kkakdugi var kuttet i ganske store biter, så du fikk ordentlig tyggemotstand. Det var litt saftig, og sammen med ris føltes det som en kald, frisk opprydding i munnen. Styrken var akkurat passe, så jeg tok mer uten å nøle.

Soppsyltetøyet hadde trukket til seg soyasaus, men var ikke slapt og bløtt. Teksturen var fortsatt levende, og jeg endte med å forsyne meg oftere enn jeg trodde. Med bibimbap eller makrell fungerte den som en fin balanse i smaken. Det var liksom «justering» midt i måltidet.

Kimchien var grunnsolid. Den var ikke overkrydret, og kålen var sprø, så hele bordet føltes renere i smaken. Jeg er typen som mener kimchi er viktig i en koreansk restaurant. Denne var trygg, stabil og rett og slett god.

Tofuen var mild, med en diskret salt smak som sitter litt igjen. Den var ikke sterk, ikke masete, mer som et «anker» mellom de andre tilbehørene. Når du tar en bit, kommer den nøtteaktige smaken sakte. Jeg likte den roen den ga.

Chili og syltet reddik var perfekt for å vekke appetitten. Det var salt og litt stikkende, så hvis bibimbap begynte å kjennes fet, tok dette det ned med én gang. Det er små skåler, men de rydder opp i hele smaken. De gjorde jobben sin skikkelig.

Hovedretten – cockle-bibimbap og grillet makrell på samme bord

Etter at jeg hadde snakket ferdig om banchan, så jeg endelig helheten på bordet. I midten sto cockle-bibimbap, og ved siden av lå to makrell som var grillet til en gyllen farge. De var større enn jeg forventet, så eierens kommentar ga full mening. Det var mer enn nok å dele for to. Jeg tenkte bare «ok, det hadde blitt altfor mye med to porsjoner».

Cockle-bibimbapen var toppet med mye spirer og grønnsaker, så den så skikkelig raus ut. Sausen kom ved siden av, og når du heller den over og blander, føler du at du kan sluke hele bollen. Makrellen var sprø utenpå, og det fulgte med chili ved siden av. Det var en enkel, men fristende oppstilling.

Det kom også suppe, og den var mild, ikke krydret eller sterk. Hele måltidet var ikke «flashy», men det var solid koreansk mat som gjør det den skal. For en restaurant ved et turiststed føltes det faktisk mer stabilt og trygt. Det gjorde meg mer fornøyd enn jeg hadde trodd.

I Korea gir de fleste restauranter banchan gratis. De er ganske generøse med tilbehør. I noen naboland finnes det noe lignende, men da tar de ofte ekstra betalt per skål. I Korea kommer det bare på bordet. Men hovedretter og «hoved-tilbehør» kan som regel ikke fylles på!

Cockle-bibimbap – jeg forventet lite, men den leverte

Dette er cockles som går i bibimbapen. Risen kommer separat, og så legger du cockles og grønnsaker oppå og blander. De var ganske rause med cockles, så hver gang jeg tok en skje, dukket det opp mer. Det føltes ikke som «pynt», det var faktisk hovedsak.

Krydderbalansen satt også bra. Den var ikke så salt at du måtte helle i masse ris, men heller ikke blass eller søt. Sausen var akkurat passe, så når du blander med ris, blir smaken rund og fin. Helt ærlig: jeg bestilte uten forventning, men dette var mye bedre enn jeg trodde.

Grillet makrell – dagens ekte hovedperson

Dagens ekte hovedperson var grillet makrell. På menyen sto det «1 porsjon», så jeg trodde den kom litt lett. Men da tallerkenen kom, endret jeg mening med én gang. Den var stor, og kjøttet var tykt, så det føltes helt realistisk å dele for to. Eieren hadde helt rett i at to porsjoner ville blitt for mye.

Utsiden var fint grillet, og når jeg rørte med spisepinnene, sprakk kjøttet lett opp. Første bit ga en nøtteaktig, fet smak som steg med en gang. Den var litt salt, så sammen med ris var den helt nydelig. Det var ikke for mye salt, bare «perfekt salt», og derfor tok jeg bit etter bit. Hvis du legger på en bit syltet Cheongyang-chili, forsvinner det fete og smaken blir skarpere. Det gjorde virkelig forskjell.

Det var også bra at jeg bestilte bibimbap og makrell separat. Da blir du ikke lei av én smak. Bibimbap gir deg en renere følelse, makrellen gir deg den skikkelige mettheten. Kombinasjonen traff overraskende bra.

Slik spiser du makrell best – salatwrap er fasiten

Når du spiser mye fisk og bare litt ris, blir den salte smaken tydeligere. Da er det helt gull å pakke den i salat. Legg på en bit makrell, litt ris, pakk sammen, og plutselig blir saltet mykere og salatlukten gjør alt friskere. Det går ned mye renere. Personlig var dette min favorittmåte å spise på.

Sterk syltet chili – sterk, men du klarer ikke stoppe

Slik smaker koreansk «sterkt». Chilien var sterkere enn jeg trodde, og i én bit kjennes det med én gang. Men siden den er syltet i saus, er det ikke bare aggressivt sterkt. Det kommer salt og umami sammen med varmen, så det er ikke bare «au!», det er godt sterkt.

Det rare er at selv om det er sterkt, går hånda automatisk tilbake. En bit makrell, en liten chiliskive, et lite dypp i sausen. Sterkt, men du får lyst på mer. Det var litt avhengighetsskapende, faktisk.

Gyeongchunjae ved Bulguksa – min ærlige totalvurdering

Jeg gikk inn uten å søke opp noe som helst, så jeg hadde egentlig ingen forventninger. Jeg hadde også den fordommen at steder foran turistattraksjoner ofte bare er dyre og middelmådige. Men da jeg spiste, var det faktisk ganske bra. Den fordommen fikk seg en knekk.

Den grillede makrellen var raus i mengde og godt balansert i salt. Den var salt, men ikke for mye, og den passet perfekt med ris. Cockle-bibimbapen var også tilfredsstillende, fordi de ikke sparte på cockles. I etterkant føles det som et veldig godt valg at jeg bestilte dem separat.

Dette er ikke en «super flashy» matplass, men mer en solid, hjemmekoselig koreansk restaurant. Hvis du vil ha et mettende måltid nær Bulguksa, er sjansen liten for å bomme helt. Hvis jeg drar til Gyeongju igjen, tror jeg faktisk jeg drar tilbake på grunn av makrellen. Og ja, saftig makrell er det jeg husker best.

Denne posten ble opprinnelig publisert på https://hi-jsb.blog.