Skjult hagekafé i Rayong: Pa Di

Thailand er også en ekte kafénasjon

Når du reiser i Thailand, stopper føttene dine stadig foran kafeer. Det er ikke bare Bangkok eller Chiang Mai som er sånn, for selv små byer skjuler steder som overrasker deg skikkelig. Korea er sterk på kafékultur, men Thailand er absolutt ikke dårligere. Faktisk følte jeg ofte at Thailand hadde et lite overtak når det gjaldt uteområder, takket være klimaet. Da jeg bodde i Rayong, dro jeg rundt til kafeer nesten hver helg, og blant dem var Pa Di (Pa Dee in the Wild, Padi) den kaféen jeg virkelig hadde lyst til å fortelle om.

Jeg viser dere denne drikken først, med bær stablet høyt i glasset og lilla sirup som renner nedover. Smaken kommer jeg tilbake til litt senere. Først ville jeg bare vise hva slags sted denne hagekafeen i Thailand egentlig er.

Allerede ved inngangen lurer du på om det er en hage eller en kafé

Idet du går inn, blir du litt usikker på om dette er en kafé eller noens private hage. På begge sider av grusveien står buskene tett, på de hvite bordene ligger blondeduker, og mellom trærne glitrer små lyspærer selv midt på dagen. Det er ganske mange folk der, men det er ikke bråkete. Kanskje trærne sluker lyden, eller kanskje alle bare automatisk senker stemmen. Folk sitter og prater under parasoller, et par går innover i hagen, og andre tar bilder ved benkene. Alle beveger seg i sitt eget tempo. Det minnet meg litt om en stille sommerhage på Sørlandet, bare med tropisk luft og enda frodigere grønt.

Går du lenger inn, dukker det opp et hvitt bygg. Vinduene har sprosser, klatreplantene snor seg oppover, og ved døren henger en krans. Det ser nesten ut som en landlig britisk hytte, men når du løfter blikket og ser tropiske trær dekke taket, tenker du med én gang at ja, dette er Thailand. Kafeen hadde opprinnelig vært drevet i over tolv år, og da den flyttet hit i 2023 fikk den navnet «in the Wild». Følelsen av natur her virker ikke laget for syns skyld, den føles ekte.

Jeg viser dere drikken og kaken først og går så ut igjen. Da blir det litt mer gøy å lese helt til slutten.

Inne føles det som å komme hjem til noen

Inne er det lite. Hvite trevegger, tørkede blomster som henger overalt, ett bord ved vinduet og masse småting tett i tett ved disken, så hele rommet føles som om du er invitert inn i huset til noen som har bodd der lenge. De solgte også håndlagde gjenstander, og hvis du blir stående og se på dem, merker du nesten ikke engang når bestillingen din er klar.

Vindushåndtaket var av keramikk, med blomster malt på. Gardinen ved siden av hadde også blomstermønster, og gjennom glasset så man det grønne fra hagen litt uklart i bakgrunnen. Kona mi ble stående og se på akkurat det en god stund.

Bærdrikken med lilla magi

Da glasset kom, så det nesten ut som om det ikke var noe væske i det. Bjørnebær, bringebær og rips lå stablet høyt oppå isen, og mellom dem var det stukket inn et bregneblad. Allerede i denne formen så det mer ut som en dessert enn en drikk.

Kona mi sa at vi måtte drikke den raskt, men vent litt. Vanndråpene på bjørnebærene og de små bringebærbitene blir nesten halvt gjennomsiktige når solen treffer dem. Jeg måtte bare ta ett bilde til.

Når du heller på sirupen, skifter fargen

Det kommer også noe ved siden av. En glassflaske fylt med lilla sirup. Med den rosa sløyfen knyttet rundt halsen så den nesten ut som en liten parfymeflaske.

Når du heller den forsiktig ned i glasset, trekker den lilla fargen seg inn mellom bærene. Isen, som først var helt klar, får gradvis farge. Dette er ikke noe du bør helle fort.

Etter at alt var helt i, hadde toppen fortsatt fargene fra bærene, mens bunnen ble dyp lilla. Bregnebladet står oppreist i midten, og blåbærene flyter rundt. Når du løfter glasset, ser den lilla delen nederst nesten ut som et vinglass i sollyset.

Jeg løftet ett bringebær med skjeen, og den lilla sirupen rant ned. Det ble faktisk det beste bildet. Smaken er syrlig, mens sirupen er ganske søt. Men bærene holder sødmen i sjakk, så i varmen i Thailand fungerte den overraskende godt.

Sett ovenfra ser bærene ut som om de flyter på et lilla hav. Isen har smeltet halvveis, men det ser fortsatt fint ut.

Hjemmelaget lagkake

Kaken kom også. Tallerkenen lå i en rottingkurv, med det grønne fra hagen som bakgrunn bak hele oppsettet.

Denne kaken var litt spesiell. Grønne, rosa og hvite bunner lå lag på lag, og på toppen var det lyseblå krem, to blåbær, en drue og et mynteblad. Det grønne laget hadde pandan-smak, en urt som brukes mye i Sørøst-Asia og gir en mild, grønn duft. Mellom bunnene var det smurt et tynt lag krem, så når du tar en bit, kommer urtearomaen først og sødmen etterpå.

Jeg skar av litt fra fronten med gaffelen. Den var så myk at jeg nesten ikke trengte å bruke kraft.

Snittflaten. De grønne, hvite og rosa lagene ser veldig rene og fine ut. Jeg fikk høre at den var hjemmelaget av eieren selv.

Jeg løftet en bit. Alle tre lagene og kremen kom med samtidig, mens hagen bak ble mykt utydelig. Den er søt, men ikke tung.

Ut igjen — hagen er større enn du tror

Midt i hagen står en svart fontene. Lyden av vann ligger hele tiden i bakgrunnen og får deg til å glemme varmen litt. Bak ser du det hvite hyttebygget og terrassen med lyspærer, og når vinden tar tak, flimrer sollyset mellom trærne. Selv uten aircondition var skyggen fra trærne nok til at det var behagelig å sitte der.

Et par sitter overfor hverandre ved et hvitt bord på grusen, og en ansatt går forbi med en rottingkurv. Bak står et toetasjes bygg dekket av klatreplanter, og til venstre et lite bygg med krans på døren. Det ligger flere bygninger spredt rundt i hagen, så det er faktisk gøy å gå rundt og oppdage dem én etter én. Hagen er større enn den først virker.

Eierens håndlagde småting

På hyllen bak disken lå bunter med hveteaks, kongler og en miniatyrkirke i tre, og i et krus sto en enkelt gul rose. Ved siden av satt en figur av en bestefar med stråhatt og en bestemorfigur med skaut. Jeg fikk høre at alt dette enten var laget for hånd eller nøye valgt ut av eieren selv.

Det finnes noe mer ute også

Det står også et kunstobjekt ute, men akkurat det synes jeg dere bør gå og finne selv.

Spurvene er også gjester her

Etter at vi var ferdige med kaken og gikk fra bordet en liten stund, kom vi tilbake og så flere spurver oppe på tallerkenen. De hakket i smulene side om side og virket ikke redde for mennesker i det hele tatt. I Korea ville noen sikkert ha snakket om hygiene, men i Thailand føles det bare som en del av landskapet. Selv om en fugl lander på bordet, er det ingen som jager den bort. Den avslappede sameksistensen likte jeg veldig godt.

Hvis du bare skal velge én kafé i Rayong

Pa Di er ikke en perfekt kafé. Stemningen og bildene er det nesten alle som blir fornøyde med, men når det gjelder drikke og dessert, finnes det folk som mener at smaken er litt «betalt for stemningen», og også servicen deler meningene i anmeldelsene. Helt ærlig synes jeg også at det egentlige hovedpoenget her er selve rommet og omgivelsene. Men hvis du bare skal dra til én kafé i Rayong, ville jeg likevel anbefalt denne. Ikke fordi den er perfekt, men fordi tiden jeg hadde der var skikkelig fin.

Besøksinfo for Pa Di

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på https://hi-jsb.blog.