Koselig skogskafé i tømmerhytte

Foran Jangtaesan naturreservat i Daejeon, en tømmerkafé skjult i skogen

Vi dro egentlig til Jangtaesan naturreservat for å se høstfargene. Kafé var ikke en del av planen.

I begynnelsen av november 2025 kjørte jeg og kona mi til Jangtaesan fra morgenen av. Jeg visste hvor populært Jangtaesan er om høsten, og da vi kom fram rundt klokken ni, var parkeringsplassen selvfølgelig allerede stappfull. Heldigvis lå det en egen parkeringsplass for kafeen rett foran inngangen til naturreservatet, så vi satte bilen der. Jeg tenkte bare at siden vi fikk parkere, burde vi i det minste kjøpe en kopp kaffe. Men i det øyeblikket jeg gikk ut av bilen og så opp på bygningen, fikk jeg følelsen av at dette ikke bare var et sted man kjøper en kaffe og går videre.

En bygning av tømmer, et spisst trekanttak og en buet inngang. Bak den lå tette fjellsider og en metasekvoiaskog blandet med røde høstblader, som nærmest omsluttet hele bygget. Jeg ble et øyeblikk usikker på om jeg var i Korea eller ved en fjellhytte et sted i Europa. Fra Gasuwon i Daejeon sentrum er det bare rundt 30 minutter med bil, men i det øyeblikket man kommer fram, føles selv luften annerledes.

Kona mi kommer fra et land der det i praksis er sommer hele året. Hun har bodd i Korea i tre år nå, men vokste opp et sted der høstløv egentlig ikke finnes. Derfor ser hun alltid litt lenger ut av vinduet hver gang høsten kommer i Korea. Det var faktisk hun som først foreslo at vi skulle dra til Jangtaesan. Hvis vi først skulle dra, sa hun, burde vi dra mens det var som vakrest.

Alle bildene i dette innlegget tok jeg selv den dagen.

Utsiden av Coffee Interview Jangtaesan — en fjellhytte fullført av skogen

Dette er utsiden av kafeen. Helt ærlig, hvis man bare ser på selve bygningen isolert, er det kanskje litt vanskelig å kalle den en europeisk fjellhytte uten å nøle. Grunnen til at denne kafeen faktisk føles som en ekte hytte, er Jangtaesan. De tette fjellene og trærne bak omfavner bygningen, og når naturen og bygget smelter sammen på den måten, blir stemningen komplett. Steinene i forgården, de små trærne og til og med terrassen som skimtes på siden, får alt til å føles begravd i skogen. Kafeen blir ikke bare en bygning, men en del av landskapet. Hadde denne bygningen stått midt i byen, ville det bare vært en pen kafé. Med Jangtaesan som bakteppe blir det et helt annet sted.

Det var tidlig i november, så bladene hadde ennå ikke falt helt av. Grønt, gult og rødt var blandet sammen, og når de fargene møtte tømmerbygningen, så alt enda mer malerisk ut. Da skjønte jeg hvorfor parkeringsplassen var så full.

Når man går nærmere, ser den buede inngangen mer storslått ut enn man skulle tro. Over tømmerstolpene henger skiltet, og innsiden av buen er kledd i mørkt treverk. Til høyre får man utsikt over både parkeringsplassen og fjellet på én gang, og siden himmelen var så klar den dagen, ble akkurat denne vinkelen spesielt fin på bilde.

Fra siden ser bygningen større ut enn jeg først hadde forventet. Langs tømmerveggen går det rutete vinduer i rekke, og foran ligger en bred terrasse der man også kan sitte og drikke kaffe. Ser du personen som kommer ut ved inngangen? Når den døren åpnes, er man nærmest rett ute i fjellet. Det at det knapt finnes noen tydelig grense mellom kafeen og skogen, er det mest særpregede ved dette stedet.

Jeg prøvde å ta et bilde mens jeg så opp mot buen. De buede linjene, tømmerstolpene og det gyldne skiltet over. Mot himmelen som bakgrunn så det virkelig flott ut. Det er slike små detaljer som gjør forskjellen mellom en «bare pen kafé» og en kafé med skikkelig stemning.

Inne — et varmt rom skapt av høyt tak og treverk

Vi kom inn etter å ha fått den europeiske fjellhyttefølelsen utenfra, men innsiden var annerledes igjen. Taket åpner seg høyt opp i samme trekantform som taket utenfra, så det føles ikke trangt i det hele tatt, og rundt på veggene finnes buede døråpninger. Alt går i brune tretone, men i motsetning til det litt eksotiske inntrykket utenfra, er følelsen inne først og fremst varm og komfortabel. Kanskje som om den europeiske stemningen fra utsiden har fått et lag av østlig varme. Det finnes også mange ulike sitteplasser. Vanlige bord, bardisk-lignende bord og gulvplasser, så man kan velge det som passer best.

Siden vi kom tidlig om morgenen, var det bare to eller tre grupper inne. Lyden av kaffe som ble laget fylte rommet, og det føltes nesten som kaffearomaen hadde trukket inn mellom treveggene. Så snart kona mi kom inn, stoppet hun opp og så opp i taket. Jeg tror hun ble overrasket først over høyden, og så over lampene som hang der oppe. Takket være det kunne vi velge plass i ro og mak og ta bilder uten stress.

Gulvsitteplass — den behagelige følelsen av å ta av skoene

Dette er gulvsitteområdet, og det var faktisk her jeg trivdes best. På tregulvet ligger det runde puter med lave bord foran. Når man tar av seg skoene og går opp der, får man en rolig og hjemmekoselig følelse, som om man er på besøk hjemme hos noen. På siden er det en buet åpning som knytter området naturlig til resten av rommet, så selv om det er en gulvplass, føles det aldri lukket. Hvis du kommer med familie eller flere personer, vil jeg virkelig anbefale denne delen.

De vanlige bordplassene var også umulige å overse. Rundt det mørke ovale bordet stod stoler med røde puter, og fargekombinasjonen passet veldig godt til treinteriøret. Siden plassen ligger rett ved vinduet, glir utsikten utenfor naturlig inn i synsfeltet når man sitter der. Det føltes som om Jangtaesan i begynnelsen av november var rammet inn inne i vinduskarmen.

Jeg tok også et bilde av gulvplassen fra en annen vinkel. På denne siden ligger døren ut til terrassen rett ved siden av, så sollyset strømmer inn. Å sitte her om ettermiddagen, kjenne solen og drikke kaffe, må være ren healing, men vi kom om morgenen og fikk ikke oppleve akkurat det øyeblikket. Neste gang vil jeg bevisst prøve å komme senere på dagen.

Takbelysning — detaljen som fullfører rommet

Se opp i taket. Store runde lamper henger på rekke, og de er selve nøkkelen til stemningen inne i denne kafeen. Måten de henger mellom trebjelkene på får rommet til å virke mye større, og lyset sprer seg mykt og gjør hele tonen i interiøret varmere.

På nært hold ser det ut som to eller tre runde kuler som overlapper hverandre, og materialet minner om hanji, tradisjonelt koreansk papir. I bakgrunnen kan man også se et rundt vindu og en lykt som henger på veggen. Lampestilen varierer fra plass til plass, så stemningen endrer seg litt avhengig av hvor man sitter. Det er slike ting som gjør at man kjenner at dette er en kafé som virkelig bryr seg om interiør.

Utendørs terrasse — kaffe med skogen rett foran deg

Inne er det fint, men hvis været er bra, bør du sette deg ute. På terrassen står det metallbord og stoler, og rett over rekkverket er trærne nærmest foran øynene dine. Skogen er virkelig så nær at når du sitter der, hører du lyden av blader som beveger seg i vinden. Kaffen man drikker inne og kaffen man drikker her ute, føles faktisk forskjellig. Det er den samme latten, men fordi luften er annerledes, virker det nesten som smaken også blir annerledes.

Det finnes også uteplasser ved siden av bygningen. Pastellfargede stoler står rett foran tømmerveggen, og taket dekker litt over, så man kan sitte i skyggen selv på dager med sterk sol. Selv når det er fullt inne, hender det at det fortsatt er plass her ute, så ikke gå rett forbi.

Nedre terrasse — skjulte sitteplasser omsluttet av skog

Dette er den nedre terrassen sett ovenfra. Tre parasoller er slått opp, og bordene står plassert på tredekket mens området rundt er ren skog. Det er et sted der man kan drikke kaffe helt omgitt av trær, og jeg tror ganske mange bare går forbi uten å vite at slike sitteplasser finnes. Gå definitivt ned og se selv minst én gang.

Dessertmonteren — disken der det er gøy å velge

Etter at vi hadde funnet plass, gikk vi bort til disken, men foran den kjølte dessertmonteren stoppet jeg opp. På øverste hylle lå det mugwort gateau chocolat, med mørkegrønn utside og et lag gul krem som gjorde snittflaten veldig iøynefallende. På midterste hylle stod sjokoladeterrin og baskisk ostekake side om side, og nederst stod ferskpresset juice på rekke i ulike farger, så også de som ikke drikker kaffe har noe å velge mellom. Når man står foran den monteren, er det ikke lett å velge bare én ting.

Ved siden av monteren står det en hylle med bakverk. Saltbrød til rundt $3 og saltbrød med kastanje fra Gongju til rundt $4,5 lå ved siden av hverandre, og ved siden av dem lå dark chocolate chip-cookie til rundt $3,4, apple soboro-cookie til rundt $3,2 og matcha white macadamia-cookie til rundt $3,4, lagt opp på tallerkener. Lengre bak kunne man også se financier og madeleine. Cookiene var alle ganske store og tunge, så det virket som én sammen med kaffe ville være mer enn nok.

Jeg tok nærbilde av palmier til rundt $3,8 og saltbrødet til rundt $3. Palmieren var en stor butterdeig med sjokolade over, mens saltbrødet hadde en rund, myk form med synlige saltkorn på toppen. Det var flere typer enn jeg hadde forventet, så hvis du liker brød og bakverk, kommer du til å like selve valget også.

Det vi bestilte — Citrus Love, cafe latte og saltbrød

Etter å ha tenkt en stund endte vi opp med dette. Jeg tok en te som heter Citrus Love, kona mi tok cafe latte, og så bestilte vi ett saltbrød. Citrus Love er en te som serveres i en glasskanne, der tørkede blomsterblader og urter trekker i vannet og gir farge. Man får også et tomt glass ved siden av, så man heller opp selv.

Mens vi ventet ved bordet etter bestillingen, så jeg ut av vinduet. Trær med blanding av grønt og rødt fylte hele vindusflaten. Kona mi satt bare og så ut en god stund. For en som vokste opp i et land uten høstløv, er det vel fortsatt fascinerende hver gang bladene skifter farge. Selv om hun har vært i Korea i tre år, ser hun alltid litt lenger ut når høsten kommer.

Citrus Love — te som gjør deg glad bare av å se på den

I kannen fløt oransje blomsterblader og grønne urter, og det var et syn som gjorde meg i godt humør bare ved å se på det. Duften steg også mildt opp. Hver gang lokket ble åpnet, spredte det seg en sitrusduft, og den føltes helt klart mer særpreget enn vanlig tepose-te.

Dette er hele oppsettet sett ovenfra. Citrus Love-kannen, cafe latte og saltbrød stod sammen på brettet. Hvis man er to på kafé og er litt usikker på hva man skal bestille, fungerer en kombinasjon som dette — én te, én kaffe og ett brød — veldig fint. Denne kombinasjonen var faktisk ganske vellykket.

Cafe latte og saltbrød

Dette er cafe latten kona mi bestilte. Det lå lattekunst i hjerteform på toppen, og skummet var så fint at vi så på det en god stund før vi drakk. Etter én slurk sa hun at den var myk og rund i smaken. Siden andelen melk er ganske høy, er bitterheten nesten fraværende, så dette er en kaffe selv de som vanligvis ikke drikker mye kaffe kan like.

Dette er saltbrødet. Overflaten var blankt stekt, og på toppen kunne man se små saltkorn. Det var omtrent på størrelse med en håndflate, sprøtt utenpå og seigt og mykt inni. Sammen med latten kom den salte og nøtteaktige smaken vekselvis, og vi tok stadig nye biter. Det var litt synd at vi bare bestilte ett å dele. Neste gang kommer vi nok til å ta ett hver.

Jeg tok ett bilde til av latten fra en annen vinkel. Da lyset traff den, ble strukturen i skummet enda tydeligere. Jeg hadde sett mange omtaler som kalte dette stedet en skikkelig kaffefavoritt, og etter å ha smakt latten skjønte jeg hvorfor folk sier det.

En tur i Jangtaesan, og kafeen vi så igjen på vei hjem

Etter at vi hadde drukket opp kaffen, gikk vi ut for å spasere i Jangtaesan. Det var jo egentlig dette som var dagens hovedmål.

Vi gikk langs stien gjennom metasekvoiaskogen. Siden det var tidlig i november, var bladene i ferd med å gå fra grønt til rødt, og den blandingen av farger var faktisk finere enn bare én jevn farge. Kona mi gikk og så stadig opp. Sollyset falt ned mellom de høye trærne, og jeg tenkte på hvordan det må føles for en som er vant til å se grønt hele året å møte slike farger. Jeg kom til å tenke på første gang hun så høstløv i Korea og spurte om «bladene var syke», og jeg måtte le litt for meg selv.

Etter turen, på vei tilbake til parkeringsplassen, så vi på kafeen én gang til. Solvinkelen hadde endret seg siden morgenen, så bygningen hadde en helt annen stemning igjen. Det var også blitt mye flere folk. Da vi satte oss inn i bilen, kom ordene «vi må komme tilbake om sommeren» helt naturlig. Og når en sånn setning bare dukker opp av seg selv, betyr det vel at stedet har gjort inntrykk.

Hvorfor jeg anbefaler den for en dagstur nær Daejeon

Helt ærlig, jeg dro ikke dit fordi jeg hadde lett opp akkurat denne kafeen. Jeg oppdaget den på grunn av parkeringen, og gikk inn for å ta en kopp kaffe av ren takknemlighet — men til slutt var det ikke turen eller høstfargene jeg husket lengst fra den dagen. Det var tiden vi satt i denne skogskaféen.

Hvis du ser etter en kafé i naturen nær Daejeon, hvis du planlegger en dagstur til Jangtaesan, eller hvis du vil vise koreansk høst til noen som kommer fra et land der det er sommer hele året — ta turen hit én gang. Du kan stikke innom før turen i naturreservatet, eller hvile slitne ben med en kopp etterpå. Jeg har vært innom mange stemningsfulle kafeer rundt Daejeon, men det er ikke mange steder der man faktisk kan sitte så tett på naturen. Her kan man det.

Neste gang skal jeg dra om sommeren. I Jangtaesan full av dypgrønt vil jeg sitte på samme sted og bestille den samme latten. Da har jeg tenkt å bestille to saltbrød.

Grunnleggende informasjon om Coffee Interview Jangtaesan

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på https://hi-jsb.blog.