Hagekafé med saltbrød og små hytter

Kaféen som plutselig dukker opp midt ute på jordene

Kjører du omtrent 20 minutter fra sentrum av Cheongju, dukker det plutselig opp en kafé mellom jordene. Toseong Village. Allerede navnet høres jo ikke særlig kaféaktig ut. Jeg fant ikke stedet selv heller, det var familien som sa “vi burde dra dit en gang”, og så ble jeg bare med. Men idet vi kom fram, ble jeg stående og stirre litt. På gårdsplassen sto små trehus med trekanttak på rekke og rad langs hagen, det var fortsatt hvit bomull igjen mellom dem, og over alt hang det lenker med små lys.

Vi var der i slutten av mars 2026, og vi var ti stykker i familien samlet. Temperaturen på dagtid hadde steget ganske mye, så det var ikke kaldt i det hele tatt å sitte ute. Der satt jeg med en sjokoladelatte i hånda og vårvind i ansiktet, og et øyeblikk føltes det mer som en piknik enn som en kafé.

Hagen med A-formede hytter på rekke

Det som virkelig gjør Toseong Village spesiell, er hagen med de hvite A-formede hyttene. De er ikke bare pynt, men faktiske sitteplasser, og det er nettopp det som gir stedet karakter. I mai skal hagen være full av Shasta-prestkrager, i helgene er det ofte venting, og hele området virker mye større i virkeligheten enn det ser ut på bilder.

Ute på gårdsplassen står disse hvite hyttene med trekanttak langs hele hagen. Førsteinntrykket mitt var helt ærlig at dette så mer ut som et glampingsted enn en kafé. Men nei, alt dette er faktisk sitteplasser til kafeen. Mellom hyttene står trær som fortsatt ikke hadde fått ordentlig blader, og over dem hang det lysslynger, så jeg fikk med en gang følelsen av at stemningen må være helt annerledes når det begynner å skumre. Nå var det fortsatt tidlig vår, så hagen virket litt tom, men de sier at den blir dekket av Shasta-prestkrager rundt mai. Og siden det visst ofte er venting i helgene, høres det mye lurere ut å komme hit på en hverdag. Størrelsen på stedet kjennes mye større når man faktisk står der enn når man bare ser det på bilder.

Går man lenger inn i hagen, ser man to glassdrivhus. Til høyre ligger de A-formede hyttene, og til venstre står drivhusene med store glassflater. Om vinteren er det vanskelig å sitte ute, så da er det stort sett folk som drikker inne i drivhuset eller inne i hyttene. Siden vi var der i slutten av mars, satt det likevel ganske mange ute allerede. Midt på vinteren er det nok en helt annen sak. Trærne var fortsatt nakne, og jorda syntes godt flere steder, så helt ærlig var ikke utsikten spesielt overdådig akkurat da. Men om sommeren kommer hortensiaene, og om høsten blir stedet fylt av rosa muhlygress, så dette er tydelig en kafé som skifter uttrykk fullstendig med årstidene.

Parkering — første gang er det lett å bli forvirret

Kafeen har to gratis parkeringsområder med plass til totalt rundt 25 til 30 biler, men første gang man kommer hit er det ganske lett å bli usikker. Treskiltet ved inngangen er fort gjort å overse, og hovedparkeringen foran ser mer ut som et industriområde enn som parkering til en kafé. Det enkleste er bare å parkere rett ved skiltet med en gang.

Ved inngangen står det ett treskilt, men vi la faktisk ikke merke til det med en gang. Parkeringen er nemlig delt i to områder. Foran inngangen ligger hovedparkeringen med plass til omtrent 15 biler, og bak finnes det en ekstra plass til rundt 10 biler til. Totalt blir det altså cirka 25 til 30 biler. Alt er gratis. Problemet er at området ved hovedparkeringen ser litt ut som en fabrikkplass, så vi skjønte ikke at dette faktisk var kaféparkeringen. Vi trodde det tilhørte en annen bygning, satte bilen bak og måtte gå et godt stykke bort til selve kafeen. Når jeg tenker på oss ti som gikk sammen og stadig sa “er vi egentlig på riktig sted?”, må jeg fortsatt le. Hvis du søker opp Toseong Village i navigasjonen, så parker bare med en gang ved siden av skiltet ved inngangen.

Når man ser hyttene på nært hold, merker man at hver enkelt faktisk er ganske høy. Det er plantet tuja mellom dem, så rommene deles opp naturlig, og det gjør stemningen overraskende privat. Man ser nesten ikke hvem som sitter i hytta ved siden av.

Uteplassene — i fint vær er dette den beste plassen

Når været er bra, er uteplassene nesten enda bedre enn hyttene. Her står store trebord, parasoller og god plass rundt omkring, og hele stemningen minner litt om en rolig hagekafé på landet. Hvis man bare vil sitte lenge ute og slappe av, er dette et skikkelig godt sted å være.

Det er ikke bare hyttene som er romslige, det finnes også mange vanlige uteplasser. Store trebord med en parasoll i hvert, og bak dem strakte det seg lange blomsterbed med hvit bomull som fortsatt sto igjen. På en dag som vår var dette egentlig den beste plassen. Sola var varm, vinden passe, og det fantes egentlig ingen god grunn til å gå inn i en hytte. I tillegg delte krukker med japansk sypress opp sitteplassene, så man fikk både en åpen og lun følelse samtidig.

Inngangen til hovedbygget og praktisk info

Ved inngangen får man raskt med seg de viktigste reglene: én drikke per person, åpent hver dag fra 10.00 til 21.00 og siste bestilling 20.30. Hyttene kan ikke reserveres på forhånd, bare settes på venteliste via nettbrett på stedet, og kjæledyr er ikke tillatt.

Dette er inngangen til hovedbygget. På tavla foran døra sto det at man må bestille minst én drikke per person for å bruke kaféen og hagen. På glassdøra til høyre hang det også åpningstider, info om bruk av hyttene og beskjed om at kjæledyr ikke er tillatt. Utsiden av bygget har en svart konstruksjon med store glassvinduer, så det er veldig lyst og åpent ut mot hagen. Én ting syntes jeg likevel var litt synd: så snart vi sa at vi skulle sitte ute, fikk vi alle drikkene i engangskopper. Sitter man inne, får man kopp, men ute blir det engangs. Vi var jo ti stykker, så hele bordet ble fullt av plastkopper, og ærlig talt ble det ikke særlig fine bilder av drikkene. Hvis du vil ta fine kaffebilder, er det bedre å hente drikken inne i kopp og så gå ut med den.

Vi var ti personer, så vi måtte bestille ti drikker. Jeg tok en sjokoladelatte til omtrent $4.70, faren min tok en caffè latte til rundt $4.40, og moren min og resten av familien bestilte for det meste jordbærlatte til cirka $5.10. Til sammen kom de ti drikkene på nesten $50, og da vi i tillegg fylte opp med saltbrød og financier-kaker, passerte totalsummen lett $70. Fordi vi delte alt mellom ti personer, endte det på rundt $7 per person.

Inneområdet — ærlig talt ikke noe spesielt

Inneområdet er rent og lyst, men det er ikke grunnen til at man drar hit. Etter førsteinntrykket ute blant hyttene føles innsiden ganske vanlig. Ikke fordi den er dårlig, bare fordi den ikke har noe særlig særpreg. Man velger brød, henter drikken og merker fort at man heller vil ut i hagen igjen.

Når man kommer inn, er det egentlig bare en ganske vanlig kafé. Hvite vegger, grått gulv, brødutstilling til høyre og disken til venstre. Det er omtrent det. Etter å ha sett hyttene ute faller forventningene litt når man kommer inn. Ikke fordi det er dårlig, men fordi det rett og slett ikke er så mye spesielt her. De store vinduene gjør rommet lyst, men det er ikke en type sted der man automatisk får lyst til å sitte i flere timer. Man velger brødet sitt, henter drikken, og så vender føttene naturlig tilbake ut. Her er det ikke innsiden som er hovedattraksjonen, men hagen.

Bakeridisken — over femten typer saltbrød

Hvis man liker bakverk, blir man stående her en stund. Den klare stjernen er saltbrødet, og det finnes i mer enn 15 ulike varianter. I tillegg er det financier, croissanter, små terter og smørbrød, og med Balmuda-brødristeren kan man også varme brødet før man spiser det.

Dette er bakeridisken. Brettene er stablet fulle av saltbrød, og ved siden av står financier, croissanter, perilla- og trøffelsaltbrød og mange andre varianter. Det er nesten ingen hele kaker her, så fokuset ligger veldig tydelig på brød. De skal ha solgt 500 saltbrød på fire timer under en bakerifestival, og når man ser denne disken, skjønner man med én gang hvordan det kan stemme. De har også Balmuda-ristere stående i butikken, så man kan varme opp saltbrødet selv før man spiser det.

Fra saltbrød til terter og smørbrød

Saltbrødet lå tett i tett på brettet. På toppen lå grove saltkorn, og utsiden var fint gyllen. Størrelsen var også litt mer fyldig enn jeg hadde forventet. Ett stykke kostet $2.30. Hvis man varmer det i Balmuda-risteren, blir utsiden sprø og smøret begynner nesten å renne ut fra innsiden. Siden vi var ti personer og alle tok hver sitt, forsvant det på et øyeblikk. Det var så mye smør at man faktisk ble blank på fingrene.

Her lå eggeterte og sjokoladetert. Overflaten på eggeterten var karamellisert, og på sjokoladeterten var det strødd pistasjpulver. Det jeg la mest merke til, var hvordan butterdeigslagene åpnet seg nesten som blomsterblad.

Dette var financier-brettet. Vanlig, søtpotet, bringebær og flere andre smaker. Søtpotetfinancieren hadde en glinsende overflate og så ekstra saftig ut. Moren min smakte én og sa med en gang at vi måtte kjøpe en til, så da gjorde vi det.

Buttertteok, altså riskake med smør, kostet $1.20. Det føltes som det beste kjøpet her inne når det gjaldt pris og mengde. Ved siden av sto det også en gaveeske med hjerteformet vindu, så det virket som ganske mange kjøpte denne som gave eller noe å ta med seg.

Midt på brettet lå bringebærfinancieren, og på sidene var det noen få vanlige financier og madeleiner igjen. Det var allerede et stykke ut på ettermiddagen, så man kunne tydelig se tomme flekker på brettet. De mest populære tingene ser ut til å forsvinne fort.

Her var det croissant og crookie. I croissanten så man lagene tydelig, og i crookien kunne man se et sjokoladelag i snittflaten.

De eksakte navnene på disse vet jeg helt ærlig ikke. Det var brød med sjokoladetrekk og perlesukker, brød med sprø crumble på toppen og enda et med et tykt gult smulelag. Det finnes så mange varianter her at det nærmest er umulig å lese alle navnene og samtidig prøve å velge. Her er det egentlig bare å ta det som ser best ut.

Til venstre lå saltbrød med svart sesam, og til høyre lå saltbrød med jordbærkrem. Jordbærvarianten var så fullstappet at det så ut som både jordbær og krem kunne sprekke ut av brødet når som helst. Det så ganske tungt og rikt ut. Synd nok fikk vi ikke prøvd det. Brettet vårt var allerede stappfullt.

Her var det et prosciutto- og ruccolasmørbrød og et åpent smørbrød med jordbærkrem. Det er jo ikke akkurat vanlig å finne et smørbrød med spekeskinke i en lokal bakerikafé, så det overrasket meg litt.

Buttertteok dukket opp i enda en monter. Bare det at de hadde plassert den flere steder i butikken, ga inntrykk av at dette er en av varene som selger veldig godt.

Dette var sjokolade- og mandelsaltbrød. I sjokoladedeigen var det trykket inn masse mandelflak, og størrelsen var tydelig større enn den vanlige saltbrødvarianten. Hvis du liker søte ting, er dette den rette veien å gå.

Her lå perilla- og trøffelsaltbrød og saltbrød med crumble. Det er faktisk ganske imponerende hvor mange varianter de har klart å lage ut av bare saltbrødet. Jeg telte dem, og det var virkelig mer enn femten.

I kjøledisken sto det en jordbærkremkake. Mellom kakelagene var det halve jordbær i flere lag, og på toppen lå det en stor haug med hele jordbær. Siden dette var midt i jordbærsesongen, så bærene ekstra store og friske ut.

Rett ved siden av sto det et stykke sjokolade- og jordbærkake. Det var så mye brød her at jeg nesten trodde det ikke fantes kake i det hele tatt, men i kjøledisken sto det faktisk også kakestykker. Utvalget virket likevel begrenset til omtrent to jordbærbaserte alternativer.

Hagevandring — mellom bomullsplantene

Når man tar med seg drikken ut, begynner egentlig hele opplevelsen for alvor. Hyttene er nummererte, steinstiene leder mellom dem, og hvit bomull fyller bedene rundt. Det er nettopp dette som gjør hagen så fotogen og gjør at man blir gående litt rundt i stedet for å sette seg med én gang.

Vi gikk ut med drikkene i hånda. Hyttene hadde nummer som 4, 6 og 7. Hele opplegget er at man går langs steinstien og finner en ledig hytte å sette seg i. Mellom hyttene blomstret det masse hvit bomull. På avstand så det nesten ut som små hvite prikker var strødd over hele hagen, med de trekantede takene på rekke bak. Utsikten var faktisk finere enn jeg hadde forventet. I bakgrunnen kunne man skimte leilighetskomplekser i Cheongju, og kontrasten mellom byen og hagen var litt merkelig, men også ganske fin.

Da jeg gikk nærmere, så jeg at dette faktisk var ekte bomull. Jeg hadde ærlig talt aldri tenkt over at bomull virkelig ser sånn ut på planten, som myke hvite dotter ytterst på tørre grener. Og når man tok på det, kjentes det faktisk som bomull også. Niesene mine sto lenge og så på dette, og vi tok også flere bilder akkurat her.

Inne i hytta — vanskelig å få plass i helgene

De A-formede hyttene hos Toseong Village passer til omtrent fire personer, og man går inn uten sko og sitter på tregulv med puter. Nettopp derfor er dette de mest populære plassene i helgene. Man kan ikke reservere dem på forhånd, bare skrive seg opp via nettbrettet på stedet.

Slik ser det ut inne i en av de trekantede hyttene. Tregulv, puter på gulvet, og skoene tas av før man går inn. Størrelsen passer faktisk ganske perfekt til fire personer. Åpner man døra, ser man rett ut i hagen, så følelsen blir litt som å være både inne og ute på samme tid. Den dagen vi var der, var det helg, så alle hyttene var opptatt. Vi fikk derfor ikke egentlig satt oss inni en selv. Jeg så folk stå utenfor hyttene med drikkene sine og vente, og til slutt ga mange opp og gikk til de vanlige uteplassene. Dette er verdt å huske: hyttene er ikke reserverbare, man må registrere seg på venteliste via nettbrettet på stedet.

Fotopunkter — den rosa bjørnen og fontenen

Hvis du liker å ta bilder, finnes det to veldig tydelige fotopunkter i hagen: en stor rosa bjørn som ligger på en benk, og en fontene med tre nivåer foran hovedbygget. Fra disse vinklene får man nesten både hyttene, drivhuset og hagen inn i samme bilde.

Midt i hagen ligger en nesten menneskestor rosa bjørn på en benk. Den holder en lilla blomsterbukett og ser oppover, og rett bak den ligger både den hvite bomullen og hyttene, så dette er et av de tydeligste fotopunktene på hele stedet. Nesten alle som går forbi, stopper opp og tar et bilde. Barna i familien vår satte seg også ved siden av bjørnen og prøvde ut forskjellige poseringer.

Foran hovedbygget står det også en fontene i europeisk stil med tre nivåer. Den dagen vi var der, rant det ikke vann i den, men i stedet hadde de satt små sukkulenter oppå, så den så likevel overraskende søt ut. Tar man bilde herfra, får man med de trekantede hyttene til venstre, drivhuset til høyre og uteplassene i midten. Det er nesten det mest komplette oversiktsbildet man kan få av stedet.

Gruppeplasser og terrassen

For større grupper er denne kafeen ganske praktisk, fordi det finnes ekstra lange bord som passer til omtrent ti personer. I tillegg er det også terrasseplasser rett foran bygget. Selv uten å få en hytte har man derfor flere gode alternativer å sitte på.

Ved siden av fontenen sto det et skikkelig stort trebord. Jeg vil tippe at det var rundt tre meter langt, med to parasoller og hvite stoler på rad. Størrelsen var egentlig perfekt for rundt ti personer på ett bord, så for vår gruppe hadde det vært midt i blinken. Synd bare at det allerede var opptatt.

Dette er terrasseplassene rett foran bygget. Sammenleggbare trebord, svarte metallstoler og krukker med japansk sypress mellom bordene. Utsikten vender ikke direkte mot hagen, men mer mot parkeringen, men fordelen er at man kan sette seg her med én gang man har hentet drikken, uten å tenke noe mer på det.

Gressområdet foran drivhuset og hvordan plassene er fordelt

Foran drivhuset finnes det enda et sitteområde på gresset, med runde grå bord, nettingstoler og flere parasoller. Det viser ganske tydelig at Toseong Village ikke bare handler om hyttene, men at sitteplassene er spredt utover hele hagen. Selv i helgene finner man ofte et sted å sitte hvis man ikke låser seg til hyttene.

På gressområdet foran drivhuset sto det runde grå bord og nettingstoler spredt rundt omkring. Parasollene var plantet ned flere steder, og i bakgrunnen kunne man se alle pottene som sto tett inne i drivhuset. Gresset var fortsatt litt gulaktig etter vinteren, men jeg fikk umiddelbart følelsen av at alt ville være helt grønt om en måneds tid. Med så mange uteplasser finnes det faktisk sitteplasser også i helgene, så lenge man ikke låser seg helt til tanken om å få en hytte.

Tips for besøk etter sesong og ting det er lurt å huske

Den beste tiden å komme hit på er vår eller høst, når temperaturen på dagtid ligger omtrent mellom 15 og 22 grader og det er virkelig behagelig å sitte ute. Om sommeren er stedet veldig flott å se på, men sol og mygg gjør at man bør være litt bedre forberedt. Om vinteren er drivhuset eller hyttene et bedre valg enn de åpne uteplassene.

Etter min mening er vår og høst virkelig de beste tidene å komme hit på. Hvis det er rundt 15–20 grader på dagtid, kan man sitte ute i én eller to timer uten å fryse. Sommeren krever derimot litt mer planlegging. Her kommer skyggen stort sett bare fra parasollene, og det er jorder overalt rundt. Siden området er en slette nær Miho-elva, kan myggen begynne å dukke opp så snart det nærmer seg kveld. Hvis du planlegger en sommertur hit, ta med myggmiddel. Det er nok mitt viktigste tips.

Oppsummert — i Toseong Village er hagen hovedpersonen

Toseong Village er en kafé der det viktigste ikke er innsiden, men hagen, hyttene og hele følelsen av å være på en liten utflukt. Saltbrødet er faktisk en ordentlig styrke her, og det store utvalget gjør det morsomt å velge. Prisene ligger litt over vanlige kjedekafeer, men med tanke på plassen og stemningen syntes jeg det var helt forståelig.

Toseong Village er virkelig en kafé der hagen betyr mer enn inneområdet. Hvis man får plass i en hytte, er det nok det beste alternativet, men i helgene er det vanskelig, og på fine dager kan de vanlige uteplassene faktisk være enda bedre. Når det gjelder bakervarer, er saltbrødet den klare hovedstjernen, og med over femten ulike versjoner er det nesten en egen opplevelse bare å velge. En americano koster rundt $4.00, altså litt mer enn i typiske kjedekafeer, men når man tenker på hele hageområdet, virker prisen fortsatt rimelig. Det eneste man bør huske, er at drikker til utebruk serveres i engangskopper. Vil du ha penere bilder, er det bedre å hente drikken i kopp inne og så gå ut med den. Det finnes visst også en mindre filial i Sannam-dong inne i byen, men den store hagen og hyttene finnes bare her i hovedavdelingen.

Denne teksten er basert på vårt eget besøk i slutten av mars 2026, da vi var ti familiemedlemmer som dro sammen. Besøket var verken invitert eller sponset, vi betalte alt selv. Menypriser og åpningstider stemte på tidspunktet vi besøkte stedet, men kan naturligvis endre seg senere.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på https://hi-jsb.blog.