Kafé døgnåpen i Korea — midnattsbesøk hos Pascucci

Pascucci i Sintanjin, Daejeon — en mellomstor by midt i Sør-Korea — er en stor kafé som holder åpent 24 timer i døgnet, hele året. Den har drive-through, romslig gratis parkering, og du kan bestille kaffe, gelato, kake og panini selv midt på natten. Bestillingskiosken støtter engelsk, japansk og kinesisk. Lokalet strekker seg over to etasjer med varierte sitteplasser, trådløse ladeplater bygd inn i bordene og gratis WiFi — et sted der du kan sitte til langt på natt uten at noen ser rart på deg. Pascucci er et italiensk kaffemerke grunnlagt i 1883, og i Korea drives det av SPC-gruppen. Dette innlegget er min personlige opplevelse fra et besøk ved midnatt — bestilling, smaksprøver og alt det praktiske.

Hvordan jeg havnet på Pascucci ved midnatt

Jeg fikk ikke sove, så jeg spurte kona: «Skal vi stikke på kafé?» Hun reiste seg med en gang. Problemet var bare klokka. Det nærmet seg midnatt, og alle kaféene i nabolaget hadde stengt for lengst. Googlet litt rundt uten å finne noe fornuftig, så til slutt kjørte vi til Pascucci Sintanjin — den eneste kaféen i nærheten som holder døgnåpent. Dette var tredje gang jeg var her, og begge de forrige gangene var også på kveldstid. Når man bor i Sintanjin og det ikke finnes så mange alternativer sent på kvelden, dukker dette stedet stadig opp som det opplagte valget.

Navnet «Pascucci» høres italiensk ut, og det stemmer — merket ble grunnlagt i Italia i 1883. Men i praksis er det det koreanske SPC-konsernet (kjent for Paris Baguette og lokale Baskin-Robbins) som har drevet det i Korea siden 2002. Det finnes faktisk flere Pascucci-filialer i Korea enn i Italia, men kjeden har likevel lavere profil enn Starbucks eller andre koreanske rivaler. Jeg kjenner Pascucci godt fordi jeg for noen år siden jobbet flere måneder på en halvlederfabrikk-byggeplass i Cheongju (en annen by ikke så langt unna), og da stakk jeg innom den lokale Pascucci tre-fire ganger i uka. Jeg husker ikke engang hvor mange ganger jeg var der totalt. Siden den gangen har Pascucci følt seg som et kjent merke for meg.

Fasaden som ser enda bedre ut om natten

Utenfra lyste den innvendige belysningen gjennom de store glassveggene, og klatreplanter og blomsterdekorasjoner skimtes mykt gjennom glasset. Kona steg ut av bilen og sa med en gang: «Den er alltid finest om natten.» Tredje besøket, og nøyaktig samme kommentar. På dagtid ser det bare ut som en stor kafé, men om natten reflekteres det innvendige lyset i glasset på en måte som fanger blikket selv utenfra. Bygningen er designet som drive-through-filial, så den er bred og romslig — det gir en åpen, luftig følelse uten å virke trang.

Bort mot skiltet lyste drive-through-merket klart i nattebelysningen, og rundt hjørnet mot glassveggen kunne jeg se et stort veggmaleri med blomster og frukt mellom hengende slyngplanter. Bare så det er sagt — drive-through er ikke åpent om natten. Det fungerer kun på dagtid, og på kvelden parkerer du bare og går inn. Selv om klokka var midnatt, satt det tydelig folk der inne — så ja, 24 timer betyr faktisk 24 timer.

Inne i lokalet — kafé med blomsterdekor i dobbel takhøyde

Når du kommer inn, er lokalet mye større enn det ser ut utenfra. Taket er åpent i to etasjers høyde, og derfra henger blomster og slyngplanter nedover — det føles som om en liten hage har flyttet inn i kaféen. Det lange bordet langs glassveggen var spesielt fint, med dempet belysning som sivet inn mellom tredekorasjonene. Ved midnatt satt det en person der alene med laptopen oppe. I Korea er det helt normalt å sitte alene på kafé i timevis — folk som jobber på laptopen, studenter som pugger til eksamen, eller bare noen som stirrer ned i telefonen. Jeg hadde ikke forventet dette nivået av interiørdesign fra en kjedekafé, men denne filialen har tydeligvis lagt ned en ekstra innsats.

Veggmaleriet og sitteplassene

Én hel vegg var dekket med et stort maleri av blomster og frukt — i den størrelsen er det umulig å overse. Sitteplassene varierte fra lange benker langs veggen til høye barbord, så det er god plass enten du kommer alene eller i gruppe. Etter midnatt var denne delen nesten tom, noe som gjorde det enkelt å ta bilder. Belysningen ved veggmaleriet er litt sterk, så hvis du vil ha en lun og koselig plass sent om kvelden, er plassene langs glassveggen et bedre valg.

Disken og dessertmonteren sent på natten

Disken svinger i en lang bue, og bare det gir deg en følelse av hvor stort dette lokalet er. Ved midnatt stod en ansatt bak disken og lagde drikke. Menyen vises på en digital skjerm, og i tillegg til kaffe så jeg ting som granita og gelato. Foran disken var det et utstillingsmonter fullt av bakst og desserter i forskjellige varianter. På de fleste døgnåpne kaféer pleier bakstmonteren å være bunnskrapt på dette tidspunktet, men her var det overraskende godt utvalg selv etter midnatt. At man kan stikke innom sent og sulten og faktisk ha noe å velge mellom — det er helt sikkert.

Bestilling via kiosk — engelsk, japansk og kinesisk

Jeg bestilte via kiosken. I Korea bestiller man nå nesten alltid på denne måten — du velger fra menyen på en berøringsskjerm og betaler med kort. Grensesnittet er intuitivt, og etter en gang eller to går det på autopilot. På skjermen dukket det opp et 1+1-tilbud på kremte — kjøp én av tre varianter og få en americano gratis på kjøpet. Greit tilbud hvis man trenger to kopper. Lenger ned så jeg en ny bær-matcha-serie, men jeg endte opp med å gå for det jeg alltid bestiller.

Kiosken støtter også engelsk. Siden dette er en landsdekkende kjede, kan du velge mellom engelsk, japansk og kinesisk, og den engelske skjermen var ryddig og oversiktlig. Selv om du ikke kan koreansk, kan du velge rett fra skjermen om du vil sitte inne eller ta med. Et lite tips: velger du å sitte inne, får du drikken i en keramisk kopp, ikke engangsbeger. Korea har nemlig restriksjoner på engangskopper inne i kaféer.

På den engelske skjermen var kategoriene delt opp med store, tydelige ikoner: sesongmeny, kaffe, drikke, kake, sandwich, bakst og gelato — alt synlig med ett blikk. Selv uten å kunne engelsk kan du bare trykke på bildene. Velg kategori, velg produkt, og du er rett på betalingsskjermen — selv for noen som aldri har brukt en kiosk før, er det vanskelig å gå seg vill.

Priser og betalingsmåter

I sandwichkategorien fant jeg flere typer panini: philly steak, avokado med kylling, egg melting bulgogi (koreansk kjøtt) og italiensk klassisk — alt i prissjiktet $5,50 til $5,70. I kakekategorien startet cassata-serien fra ca. $5, og sufflé-ostekaken kostet rundt $4,60. En hel jordbæryoghurtkake lå på ca. $9,50, og stykkeprisene var omtrent som gjennomsnittet for koreanske kjedekaféer. Navn, bilder og priser var tydelige også på den engelske skjermen, så det var enkelt å sammenlikne og velge.

Betalingsskjermen var også godt oversatt til engelsk. Kredittkort fungerer selvsagt, og i tillegg støttes en rekke koreanske mobilbetalingsløsninger.

At de til og med tar WeChat Pay, la jeg merke til. Det er fortsatt ikke så mange koreanske kjedekaféer som støtter dette. For utenlandske besøkende er slikt veldig praktisk. Internasjonale Visa- og Mastercard-kort fungerer også, så du skal ha uflaks om du støter på betalingsproblemer her.

Kona betalte med Samsung Pay — hun holdt telefonen mot kortleseren nederst på kiosken, og det ble registrert umiddelbart. Én tiramisu gelato, én iskaffe mokka og én italiensk klassisk panini — totalt ca. $14,40. Nederst på kvitteringen var WiFi-passordet trykt opp. Første og andre etasje har separate nettverk med hvert sitt passord, så du slipper å spørre de ansatte. De fleste kaféer i Korea tilbyr gratis WiFi, og passordet står vanligvis enten ved disken eller på kvitteringen.

Kake, panini og bakst — monteren som ikke tømmes selv ved midnatt

Mens vi ventet på drikkene, tittett jeg litt i monteren. Cassata-serien lå på rekke og rad — blåbæryoghurt og tiramisu side om side fanget blikket først. Blåbæryoghurt hadde hele blåbær presset ned i toppen og så skikkelig fristende ut, mens tiramisuen var dekket av et tykt lag kakaopulver i ekte italiensk stil. Begge kostet ca. $5 per stykke, og porsjonene så rausere ut enn forventet — ikke dårlig for prisen. Ved siden av lå cassata kirsebærsjokolade til ca. $5,40, med sjokoladebiter stablet høyt på toppen — den så ut til å bli søt og intens. Innimellom var det også jordbærkakestykker og andre varianter, og at monteren var stappfull uten en eneste ledig plass etter midnatt — det overrasket meg.

Ved siden av kakene var det et hjørne med sandwicher og panini, og utvalget var imponerende. Hver panini lå på sitt eget lille trebrett, og alle hadde røde HOT-klistremerker — som betyr at de varmes opp når du bestiller. Philly steak-paninien hadde jalapeño på toppen og så ut til å ha et sterkt sting, mens den ved siden av — fullkornspanini med ruccola og saus — så desidert mest fristende ut. Den italienske klassiske paninien med skinke, oliven og tomat var den trygge, ufarlige varianten, og det var den kona valgte. Prisene lå mellom ca. $5,20 og $6. Størrelsen var såpass at du ikke får den i én hånd — fint nok som nattmat. Under stod det også vann og juice, så du kan fint kjøpe bare brød og vann uten å bestille en drikk.

På disken lå det også et eget utvalg brød. Bagels i to varianter — plain og basilikum, begge med kremost, til ca. $3,30 stykket. Ved siden av lå saltbrød og kubeformede brød fra ca. $2,10 til $3,60. På et annet brett lå croissanter og runde bakverk, og bak det hang et skilt om en anmeldelseskampanje på Naver (en koreansk søke- og anmeldelsesplattform) — skriv en anmeldelse og få en makron gratis, så det ut til. At det er så mye bakst igjen på denne tiden av døgnet er ærlig talt imponerende. Men er bakst det du er ute etter, bør du selvsagt komme på dagtid.

Trådløs lading og WiFi — derfor kan du sitte her hele natten

Mens drikkene ble laget, sikret vi oss plass. Vi satte oss ved det lange bordet langs glassveggen — med blomster og sitroner som hang ned ovenfra var dette plassen med best stemning. Da jeg så nærmere på bordet, oppdaget jeg at det var strømuttak innfelt med jevne mellomrom, og i tillegg trådløse ladeplater bygd rett inn i bordflaten. Bare legg telefonen ned, og ladingen starter. Jeg brukte trådløs lading ofte da jeg gikk på Pascucci i Cheongju for noen år siden. Ærlig talt er ladehastigheten treg. Har du det travelt, er det bedre å plugge rett i stikkontakten. Men når du uansett sitter med en kaffe og bare legger telefonen fra deg på bordet, tikker det sakte oppover — og sitter du en time eller to, holder det fint. På en døgnåpen kafé der du kanskje blir sittende hele natten, er lademulighet nesten et must. Hvor mange kaféer har trådløs lading ved hvert eneste bord?

Sofaer i andre etasje og stemningen om natten

Jeg tok turen opp til andre etasje. Her var det virkelig romslig. På veggen stod det PHILOSOPHY, og foran strakte sofasitteplasser seg utover. Grønt, rødt, gult, grått — alle stolene i forskjellige farger, men på en måte som fungerte overraskende godt sammen. Bordene var bønneformede og avrundede, noe som ga en myk og uformell følelse. Sofaene var ganske myke, og for å sitte lenge var andre etasje langt mer behagelig enn det lange bordet nede.

Ved glassrekkverket kan du se rett ned på hele første etasje. Fra andre etasjes høyde hang blomsterdekorasjonene og belysningen rett i øyehøyde, så utsikten var helt annerledes herfra. Ut mot gata reflektertes Pascucci-logoen i glasset, og innover så du disken og gjestene nede — en deilig, åpen følelse. Etter midnatt satt det fortsatt folk i andre etasje med laptoper, og et par som snakket lavmælt. Sammen med første etasje var det minst 10 grupper til stede. Ved midnatt er det bevis godt nok for at dette fungerer som en døgnåpen kafé. En ting å merke seg: belysningen i andre etasje er dempet sammenliknet med første, så det passer bedre for avslapping og samtale enn for å jobbe.

Smakstest — tiramisu gelato, kaffe mokka og italiensk panini

Endelig kom bestillingen. Vi satte brettet ned ved rekkverket i andre etasje, og bak hang blomsterdekorasjonene og belysningen som en ferdig fotobakgrunn. Iskaffe mokka hadde en svær haug krem på toppen — den var konas. Tiramisu gelato hadde en kule vaniljeis som lå og fløt oppå koppen — den var min. Første slurk ga en litt bitter kaffesmak. Men etter hvert som isen smeltet, ble alt gradvis mykere og søtere, og mot bunnen ble kaffen sterkere igjen. Drikker du fort, merker du det kanskje ikke, men tar du det rolig, kjenner du at smaken skifter underveis.

Den italienske klassiske paninien kom delt i to, med tydelige grillmerker utenpå og smeltet ost som rant ut av snittet. Ved første bit kjente jeg flere lag med brettet skinke, tomat og smeltet mozzarella som kom sammen — helt greit. Brødet var sprøtt med god tyggemotstand, og fyllet var rikere enn forventet. Jeg hadde ikke store forventninger til panini fra en kjedekafé, men som nattmat holdt den absolutt mål. Vi delte én panini på to, og det ble litt lite. Heldigvis hadde vi spist kveldsmat på forhånd, ellers hadde jeg bestilt en til. Og én ting til: paninien var allerede litt lunken da den kom. De sier de varmer den opp, men det var ikke direkte varmt da vi fikk den. Kanskje hadde vi ikke merket det om vi spiste med en gang, men vi gikk jo opp til andre etasje, tok bilder, og begynte å spise først da — og da merkes det.

Selvbetjent rydding og parkering — på vei ut

På koreanske kaféer rydder du selv. Ingen ansatte kommer til bordet for å hente ting — når du er ferdig, bærer du brettet bort til en returstasjon som denne. Er du usikker, bare se hva andre gjester gjør. Tomme kopper og brett settes opp, og søppel som sugerør og servietter kastes i kildesorteringsbøttene ved siden av.

Vi satt i omtrent en time før vi ruslet ut. Klokka var rundt ett om natten, og parkeringsplassen var nesten tom. Det er ganske mange plasser, så selv på dagtid bør det ikke være noe problem å finne plass. Filialen ligger rett ved en stor hovedvei, så den er enkel å nå med bil — klart enklere enn med kollektivtransport.

Ærlig talt er ikke Pascucci et merke folk i Korea aktivt oppsøker. Men denne filialen er annerledes. Den er døgnåpen, romslig, tydelig gjennomtenkt på interiøret, og selv etter midnatt sitter det over 10 grupper her. Vi kom fordi vi ikke hadde noe annet sted å dra om natten, men jeg har en følelse av at vi kommer tilbake. Leter du etter en nattkafé i Sintanjin-området i Daejeon, er dette verdt et forsøk.