Spontan reisebeslutning
Vi hadde nettopp avsluttet noen ærender i Seoul og var på vei hjem til Daejeon. Før vi kjørte inn på motorveien satt vi i bilen og lurte på "skal vi stikke innom et sted?" mens vi bla gjennom telefonen. Det var da samtalen om taubanen over havet kom opp. Da jeg søkte, dukket det plutselig opp billetter på tilbud. "Skal vi kjøpe denne nå?" spurte jeg, og kona lo og sa "det er vel ikke akkurat veien?"
Siden det var hverdag tenkte vi at det ville være færre folk, og i helgene ville det sikkert være køer, så nå var perfekt timing. Jeg betalte med en gang. Det var tidlig februar og kaldt om vinteren, men inne i bilen var det varmt, og tanken på å fly 2,12 km over havet virket spennende. Så vi slo på navigasjonen og dro av gårde.
Havutsikt allerede fra parkeringsplassen
Vi parkerte bilen og gikk mot billettluka. Mellom furutrærne åpnet havet seg. I det fjerne kunne vi se en øy, og bak den sto to hvite vindturbiner. Det var mye vakrere enn vi hadde forventet. Siden det var tidlig februar var himmelen klar, men vinden var kald, så vi sto lenge og trakk kappen tettere. Kona hadde allerede tatt frem telefonen og sa "kom vi virkelig hit for å ta taubane?" mens hun fotograferte. Hvis utsikten var så bra allerede fra parkeringsplassen, hvor fantastisk ville det ikke være fra taubanen?
Etter å ha gått rundt 100 meter fra parkeringsplassen kom vi til stasjonsbygningen. Siden det var på en bakke var stigningen brattere enn forventet. Glassbygningen glinset i solen så det nesten blendet, men siden det var hverdags ettermiddag var det ikke mange folk. Men det er én ting å merke seg når man går opp hit – på grunn av bakken bør eldre eller personer med bevegelsesvansker ta det sakte. Det er både rekkverk og håndtak, men det er brattere enn man tror. Kona sa også i midtveis "på vei ned må vi være ekstra forsiktige".
Billettkjøp og hverdagens ro
Da vi kom inn på første etasje så vi billettluka. Høyt tak og rent interiør ga et overraskende elegant inntrykk. Jeg hadde forhåndsbestilt billetter på nett, men selv om du ikke har bestilt kan du kjøpe på stedet. Personalet var veldig hyggelig og informative.
Det fine med denne taubanen er at den ligger bare én times kjøring fra Seoul, så tilgjengeligheten er virkelig god. Den ligger i retning Incheon lufthavn, så det er praktisk å stoppe innom før man drar til flyplassen. Men i helger og på helligdager samler det seg mange folk. Når jeg sjekket anmeldelser på nett, var det mange som sa at 30 minutter til 1 times ventetid er normalt i helgene. Jeg kom en hverdags ettermiddag i februar, og det var ingen kø foran billettluka, helt rolig, så jeg fikk billetten med en gang og gikk opp. Siden det var vinter var det lavsesong, og hverdagen gjorde det enda roligere. Hvis du vil nyte taubanen i fred og ro, anbefaler jeg sterkt å komme på hverdager.
Selvbetjeningsautomater og QR-kodeutskrift
Ved siden av billettluka sto det tre selvbetjeningsautomater. I Korea er selvbetjeningskulturen veldig utviklet, så slike turiststeder er nesten helt automatiserte. I dag bruker nesten ingen kontanter, betaling med kort eller app er standard, så bruken av automater er høy. Jeg skrev ut billettene jeg hadde forhåndsbestilt på nett her. Når jeg skannet QR-koden kom billetten rett ut. Ingen kø, det var over på noen sekunder – veldig praktisk. Men for eldre eller utenlandske turister er det nok enklere å kjøpe direkte hos personalet.
Etter å ha fått billetten så vi trapper og heis. På gulvet var det retningsskilt, og det var også en kafé. Friske folk kan ta trappene opp, men jeg var lat og tok heisen. Kona sa "hvis du tar trappene får du jo mosjon også", men etter å ha gått rundt i Seoul fra morgenen av, trykket jeg bare på knappen. Siden det var hverdag var det ingen folk, så heisen kom med en gang. I helgene kan det nok være kø her også.
Fra venteområde til avgang
Da vi kom opp med heisen, kom vi til venterommet som føltes helt som en flyplassankomsthall. Gjerdene var satt opp i sikk-sakk-mønster, og gjennom vinduene kunne vi se havet. Siden det var hverdag var det helt tomt, bare vi to, men dette rommet ga en pekepinn. "Ah, i helgene og på helligdager vil dette være fullt av folk" tenkte jeg.
Når jeg telte hvor mange gjerdrekker det var, var det virkelig mange. At de har laget så mange ventelinjer viser hvor lange køene må være i høysesongen. Kona sa også "virkelig godt at vi kom på en hverdag". Hvis du planlegger å komme i helgene eller på helligdager, spesielt i sommerens høysesong, må du være forberedt på å vente minimum 30 minutter til 1 time.
Etter venterommet kom vi rett til påstigningsområdet. Taubanegondolene roterer kontinuerlig inn og ut, akkurat som gondoler på skisentre – de stopper aldri. Det var et par personer foran oss, de kom seg raskt på.
Gondolen var større enn forventet. Det så ut som det kunne være plass til rundt 8 personer i én gondol, men siden det var hverdag satte de bare oss på og kjørte av gårde. Kona sa "det er fint at vi er bare vi to" og plasserte seg ved vinduet. I helgene måtte man nok dele med fremmede, men dette er også en fordel med hverdager. Uansett hvor man drar, så slipper man stort sett å dele på hverdager, og det er behagelig.
Personalet åpnet døren og vi gikk raskt på. Før i tiden var jeg redd for å ta taubane. Jeg hadde litt høydeskrekk, så hendene ble svette og sånt, men etter å ha tatt den flere ganger er det helt greit nå. Faktisk føles det spennende. Kona hadde allerede klistret seg til vinduet med telefonen i hånden.
Å fly 2,12 km over havet – taubaneopplevelsen
Døren lukket seg og vi begynte å bevege oss. Havet åpnet seg foran oss. Med spennende hjerte stirret jeg bare ut av vinduet.
Mens taubanen steg begynte havet å se større og større ut. På vinduet var det limt en logo, og i det fjerne kunne vi se vindturbiner og øyer. Da jeg snudde meg så jeg taubanens støttesøyle stå midt i havet, og havet glitret i sollyset – det var virkelig flott. Kona sa "bildene herfra er sprø" mens hun fotograferte i ett kjør.
Kona hadde klistret seg til vinduet og så på havet, og jeg tok ubevisst et bilde. Ryggen hennes med hatt og veske, bare stirrende ut av vinduet, var på en måte følelsesladet. Utenfor kunne vi se taubanens støttesøyler og øyer, og havet hadde fått en grønnlig fargetone i sollyset. Selv om det var tidlig februar og vinter, var været klart så sikten var virkelig god. I dette øyeblikket glemte vi både Seoul-planer og hjemreisen, vi bare så på havet.
Moses mirakel sjøvei sett fra himmelen
Da vi var omtrent midtveis på taubanen så jeg ned, og midt i havet kunne jeg se en vei. Dette var den berømte "Moses mirakel" sjøveien. To ganger daglig under fjære sjø deler havet seg og avslører en vei som forbinder fastlandet med øya, og den er rundt 1,8 km lang.
Hvis du kommer når tidevannstidene er riktige, kan du faktisk kjøre bil over denne veien, men ved høyvann blir den fullstendig dekket av sjøvann. Fra taubanen kunne vi se at veien hadde tidevannsområder på begge sider, og havet glitret i sølv i sollyset – det var virkelig merkelig. Tidligere var dette en uasfaltert tidevannssti, men nå har de asfaltert den slik at biler kan kjøre. En sjøvei sett fra himmelen, dette er virkelig taubanens sjarm.
Den massive støttesøylen over havet og følelsen av 2,12 km
Da vi passerte rett ved siden av taubanens støttesøyle, var den mye høyere enn forventet. At de har reist et så stort stålspir midt i havet var imponerende. Nederst på søylen kunne vi se komplekse konstruksjoner for å stoppe bølgene, og øverst hang taubanegondolene på rekke og rad og beveget seg frem og tilbake.
Da jeg så tilbake kunne jeg se stasjonen vi hadde startet fra, og fremover føltes øya nærmere og nærmere. Følelsen av å fly 2,12 km i luften var merkelig. Kona spurte "kan én søyle bære all denne vekten?" og jeg svarte "derfor er taubaner så imponerende".
Dette bildet ble tatt inne i gondolen. Vinduene var store, så utsikten var virkelig god. Da vi satt i de oransje setene og så ut, strakte havet seg ut, og i det fjerne kunne vi se øya. Selv om det var en standard gondol, var gulvet av gjennomskinnelig glass så vi kunne se havet under oss – det var mer enn tilfredsstillende. Krystallgondolene skal være gjennomsiktige helt til gulvet, men ærlig talt, med standardgondolen får du også full utsikt.
Siden vi bare var oss to var det enda mer avslappende, og vi kunne klistre oss til vinduet og ta så mange bilder vi ville. Selv om det var februarvinter var været klart, så himmelen var blå og havfargen grønnaktig – det var virkelig vakkert. Det var bare rundt 10 minutter, men tiden fløy forbi.
Ankomst til øya – én runde rundt øya med gratis buss
Vi ankom stasjonen på øysiden. Også denne siden var like pen og ryddig, og når vi så reklameskilt og blomsterkranser ser det ut til at den nylig ble åpnet. Vi hadde tur-retur-billetter, så vi skulle tilbake, men det føltes litt synd å reise med en gang.
Så vi bestemte oss for å ta den gratis ringbussen. Med taubanebillett kan du ta bussen gratis. Den kjører rundt stoppestedene på øya og stopper ved turistattraksjoner, og siden det var hverdag var det ledige seter. Men i helger eller høysesong kan det nok være fullt. Vi bestemte oss for å kjøre én runde.
Rute og tidstabell for gratis ringbuss
Ved stasjonens inngang hang det et stort skilt for den gratis ringbussen. Det sto "BUS" på det, og det var tegnet et rutekart som går rundt øya. Det er en gratis bekvemmelighetstjeneste for taubanepassasjerer, så hvem som helst med billett kan ta den.
Da jeg så på avgangstabellen så det ut til at den gikk hver 30. minutt, men tidstabellen for hverdager og helger var forskjellig. Det er stoppesteder ved kaien, campingplassen, parken, utsiktsplattformen, temamuseet, stien og flere steder, så du kan gå av hvor du vil, se deg rundt og gå på igjen. Vi bestemte oss for ikke å gå av underveis siden det var kaldt, men ved fint vær hadde det vært fint å gå av underveis og utforske.
Den gratis ringbussen kom, og den var mindre enn forventet. Siden det var en minibuss merket "Taubane Turbuss" var kapasiteten ikke stor. Da vi kom inn var det rundt 10 seter. Siden det var hverdag var det bare noen få passasjerer inkludert oss, men i helgene hadde det nok vært vanskelig å få sitteplass.
15 minutter med øylandskap fra bussen
Det tok rundt 15 minutter å kjøre én runde rundt øya med den gratis bussen. Gjennom vinduet kunne vi se strand og tidevannsområder, merkelige klippeformasjoner og kaien hvor yachter lå fortøyd. Jeg løftet telefonen for å ta bilder, men bussen ristet så alle bildene ble uskarpe. Beklager det.
Ærlig talt var kjørekomforten ikke så bra. Siden det var en minibuss følte vi hver ujevnhet i veien. Det var vinter og for kaldt til å gå av og gå, så det var ikke verst å bare kjøre rundt og se på landskapet. Hvis jeg kommer tilbake når været er fint, hadde jeg gjerne gått av underveis og gått sakte rundt.
Da vi gikk av bussen så vi at folk samlet seg et sted. Det viste seg at de holdt på å filme en dramaserie med helikopter. Foran kystvaktens helikopter var skuespillere og crew tett samlet og filmet. Kona sa "å, det er filming!" og tok frem telefonen, og jeg tok også et bilde i det skjulte. Jeg vet ikke hva de filmer, men jeg må finne det når det sendes senere.
Taubanen tilbake og info om kjæledyr
Fra stasjonen på øysiden tok vi taubanen tilbake. Påstigningsprosessen tilbake var akkurat som på vei ut, så jeg hopper over forklaringen. Med tur-retur-billett kunne vi gå rett på, og også denne gangen var det hverdag så bare vi to satt på. Også på returveien var havutsikten like vakker, men siden vi allerede hadde sett det én gang var det ikke like spennende som på vei ut. Men vi så ut av vinduet og snakket "skal vi komme tilbake om sommeren?" og hadde en avslappet tur.
For å ta taubanen med kjæledyr
På vei ned fra stasjonen oppdaget vi informasjon om kjæledyr og bur. Denne taubanen tillater kjæledyr, men det var tydelig spesifisert at de absolutt må være i bur og aldri kan tas ut. Og du må signere en erklæring for å kunne gå på.
For å oppsummere erklæringen: ved bruk av taubanen må kjæledyr oppbevares i bur, og hvis det lånte buret blir skadet eller forsvinner er gratis reparasjon ikke mulig. Personvernerklæring og signatur er nødvendig ved bruk av bur, og innsamlet informasjon inkluderer navn, fødselsdato, mobiltelefon og hjemmetelefon, og slettes ett år etter bruksdato. Ved utfylling må du angi tid, navn, kontaktinformasjon og signatur. For de som har kjæledyr kan denne informasjonen være nyttig. Bur ser ut til å kunne leies på stedet, og størrelsen virker å være nok for små til mellomstore hunder.
Avslutning – jeg vil også vise video
Dagens innlegg ble litt langt, men jeg tenker mye på hvordan jeg skal formidle reiseopplevelser i det siste. Skriftlig uttrykk har sine begrensninger. Med bare bilder er det vanskelig å fange vindlyden, følelsen av taubanens bevegelse, skjelvingen når man flyr over havet. Så jeg tenker på å også vise videoer.
Men jeg funderer på hvordan jeg skal tilby video – om jeg skal ha den på vårt eget nettsted med egen spiller og flerspråklige undertekster, eller om jeg skal vise den enkelt via YouTube. Skal vi utvikle, eller skal vi bruke YouTube? Faktisk har begge fordeler og ulemper.
Men det som er sikkert er at vi forbereder VOD-tjeneste fra midten av året. Vi forbereder oss på å vise reisevideoer mer levende og mer flerdimensjonalt, så følg med. Jeg fortsetter å introdusere innholdsrike reisemål som denne taubanen!
Dette innlegget ble opprinnelig publisert på https://hi-jsb.blog.
