Stor kafé med bagels i Cheongju: Petra på dagtid

Det var 5. mai 2026, barnas dag i Korea. Vi skulle opp til Cheongju, en by i Nord-Chungcheong, for å besøke bestemoren min, så jeg dro sammen med mamma og pappa. Vi kom frem omtrent en time tidligere enn forventet. Kona mi ble hjemme og hvilte denne gangen. Akkurat da vi skulle gå ut av bilen, sa faren min plutselig: «Den kafeen vi var på om kvelden sist, skal vi ikke se hvordan den er på dagtid?». Det var Petra, en stor kafé i Cheongju, og jeg hadde egentlig også vært nysgjerrig på hvordan stemningen var i dagslys. Det var dessuten en stund siden jeg hadde vært på kafé med foreldrene mine, så det føltes ganske fint.

Jeg merket det fra det øyeblikket vi gikk inn: på dagtid var dette en helt annen og mye bedre kombinasjon. Når kveldsbelysningen var borte og naturlig lys fylte rommet, føltes det nesten som å komme til et annet sted. Jeg har vært på ganske mange kaféer i Korea, men jeg tror det er første gang jeg har opplevd så stor forskjell på samme sted mellom kveld og dag.

Natt og dag: inngangen føles annerledes med én gang

Da jeg var her om kvelden, lyste skiltet opp og trakk blikket med en gang. På dagtid ga den grønne logoen mellom de hvite lamellene et mye renere og roligere inntrykk. Med sollys ble bildene også mye bedre.

Bakervaremonteren — overraskende mange typer bagels

Med en gang du kommer inn, ligger bakervaremonteren langs høyre side. De hadde klassiske bagels som pretzel, ris og onion, men også mer spesielle varianter som hvitløksbagel med seks fedd og maisbagel. Særlig hvitløksbagelen med seks fedd hadde en tydelig lukt av hvitløkssmør allerede foran monteren. Mamma gikk forbi og sa: «Skal vi kjøpe med én av disse?». Maisbagelen skilte seg også ut med en gang, siden den hadde hele maisbiter oppå.

Bare så det er sagt: her bestiller du bagel og kremost hver for seg. Du velger én bagel og så én kremost. Kremosten ligger på cirka $1.80–$2.15, så sammen med bagelen havner det som regel et sted rundt $3.60 til $5.75.

Det fantes også et sett som het Little Pang Mini Mix, med bjørneformet brød og hjerteformede makroner. Da mamma så det, sa hun med én gang: «Dette er perfekt som gave». Bagel rusk og Bburinkle-rusk var også pakket ganske pent, så de så fine ut som småsnacks. Everything bagels og løkbagels lå stablet i kurver, og de var tyngre og større enn jeg hadde sett for meg. Hvitløksbagels lå også rett ved siden av. Helt ærlig, her var det så mange bageltyper at jeg ga opp å telle.

Cranberry-bagelen med sjokoladebiter var nesten på størrelse med et ansikt. Ved siden av lå pølseruller og lange brød i baguette-stil. Jeg trodde først de nesten bare solgte bagels, men de hadde faktisk ganske mange typer brød også. Da faren min så croffles på rekke, naturell, med grønn te-is og bringebærkrem, sa han: «Er dette en kafé eller et bakeri?». Bare det å se gjennom monteren tok faktisk litt tid. Nå går jeg videre til kakedelen.

Kakedelen

Etter bagelområdet, litt til siden, ligger en egen seksjon med kaker.

Melkekaken hadde hvit krem i små spisse topper og så veldig ren og pen ut, mens pistasj-is-chouxen også dro blikket til seg. Den baskiske ostekaken hadde et tett og kremete snitt, så mamma sto og kikket på den en god stund. Det var også sjokoladekake og gulrotkake med kremost. Alle kakestykkene sto på fat med Petra-logo, så selve utstillingen virket ryddig. Prisene lå rundt $5.40–$5.75. Samtidig så noen av kakene litt tørre ut i kremen, og enkelte snitt hadde små sprekker. Siden kaker nok ikke går like raskt unna som bagels, tenkte jeg at de kanskje hadde stått i disken en stund.

Interiøret i 1. og 2. etasje — stor kafé i Cheongju sett på dagtid

Etter at vi hadde bestilt og funnet plass, tok jeg en liten runde inne i lokalet.

Da naturlig lys strømmet inn mellom de synlige betongsøylene, så plantene virkelig levende ut. Da jeg var her om kvelden, ga indirekte belysning en lun og koselig følelse. På dagtid fylte sollyset fra glassveggene hele rommet, og stemningen endret seg helt. De grønne kransene langs rekkverket i andre etasje og potteplantene rundt omkring så mye friskere ut i lyset. Det store banneret i midten med tropiske plantegrafikker hadde også klarere farger. I første etasje sto det pastellfargede saccosekker og en rund sofa. Mamma sa: «Der ser det behagelig ut å sitte», men noen satt der allerede.

Sofaområdet — myk lounge midt i lokalet

Sofaområdet midt i første etasje var virkelig mykt. Grønne og beige sofaer var satt opp i en rund form, med en potteplante og et lite tre i midten, så det føltes som en liten lounge inne i kafeen. Røde og gule puter ga også fine fargepunkter. Faren min ville sitte der, men for tre personer var bordet litt lavt og avstanden litt rar, så vi flyttet oss til slutt til en annen plass. Men hvis du bare skal drikke kaffe og ta det rolig, tror jeg dette er det mest behagelige området.

Ytre sitteplasser — ved vinduet

Rett ved vinduet sto det også en rekke stoler med treramme. Utenfor kunne man se plenen og et lite bygg med trekantet tak, et landskap jeg ikke hadde lagt merke til i det hele tatt om kvelden. På terrassen ute sto det også hvite stolesett, så på en dag med fint vær virker det hyggelig å drikke noe der ute. Men stolene lente seg ganske mye bakover. De var behagelige, men bordet føltes litt langt unna hvis du skal drikke kaffe og spise noe samtidig. Til å bare sitte og se tomt ut mot utsikten var de helt perfekte.

Andre sitteplasser

De vanlige sitteplassene hadde runde brune skinnstoler kombinert med hvite bord. Ryggstøtten var lav, så det var litt vanskelig å lene seg ordentlig tilbake, og jeg tror ryggen kan bli litt stiv hvis du sitter lenge. Men for en kort kaffepause var det helt greit. Bakover så man den dekorative hagen i midten og lamellskilleveggen, så denne vinkelen fungerte også fint til bilder. Avstanden mellom bordene var god, og det var definitivt et pluss, for du føler ikke at nabobordet sitter helt oppå deg. Mamma satte seg der og sa: «Det er mye folk, men det føles ikke trangt».

Størrelsen på hele lokalet

Når du ser dette, får du nok en følelse av hvor stort lokalet er. Bare i første etasje er det delt inn i sofaområde, vanlige sitteplasser og vindusplasser, og siden taket er åpent opp til andre etasje, føles det ikke innestengt. Mellom de synlige betongsøylene, plantene og skilleveggene blir sonene naturlig delt opp. Det er stort, men ikke rotete. Mamma sa til og med: «Hvis jeg kom hit for første gang, hadde jeg kanskje ikke skjønt at det var en kafé», såpass stort føltes det.

Uteområdet — utsikten jeg ikke så om kvelden

Da jeg var her om kvelden sist, var det så mørkt ute at jeg ikke ante hvordan området egentlig så ut. På dagtid oppdaget jeg at det lå et helt uteområde med sitteplasser bak bygget.

Langs bygget sto hvite bord og nettingstoler på rekke, og rett foran lå en ganske stor plen. På plenen sto det også et lite bygg med trekantet tak, som så ut som et fotopunkt. Faren min ville drikke ute, men det var midt på dagen og det fantes ikke skygge. Selv om det bare var mai, var solen ganske sterk, så vi endte med å gå inn igjen. Hvis det hadde vært parasoller eller en form for solskjerming, hadde det vært mye bedre. Akkurat det var litt synd. På en sval vår- eller høstkveld tror jeg likevel stemningen kan være veldig fin.

Bygget med trekanttak — som et lite kapell

Jeg gikk nærmere bygget med trekanttak som vi hadde sett fra plenen. Det hadde rosa dør, en liten dekorasjon av furukvister og et skilt som sa åpent. Da jeg åpnet døren, var det ganske smalt inne, men stemningen minnet om et lite kapell. Det var tregulv, korsformet lys, stearinlys og to gamle trestoler. Mamma gikk inn og ble stående og se seg rundt en god stund. Jeg vet ikke om man faktisk kan sitte der og drikke, men som et lite sted for bilder fungerer det ganske bra.

Drikkene vi bestilte — en kaffe med foreldrene mine

Vi bestilte én iskald almond cream latte og én real vanilla latte. Du bestiller fra en kiosk, og når du velger en kaffemeny, kommer det opp en skjerm der du kan velge kaffebønner. Det finnes tre valg: Ove, med rund og nøtteaktig smak, Breeze, med mer syrlighet, og koffeinfri. Jeg liker den nøtteaktige smaken best, så jeg valgte Ove.

Almond cream latte hadde kakaopulver og mandelskiver på toppen. Ved første slurk kom den nøtteaktige og kremete smaken først. Den kostet cirka $5.00. Real vanilla latte drakk faren min, og han sa at den luktet vanilje uten å være for søt, så den var helt fin. Den kostet cirka $4.90, og til sammen ble de to drikkene cirka $9.90. For latte på en stor kafé i Korea er rundt 7 000 won, altså omtrent $5, ganske normalt nå. Men drikkene var ikke veldig store, så hvis man tenker verdi for pengene, føltes det litt midt på treet. Smaken var likevel god på begge, og faren min sa også: «Til prisen er det ikke dårlig».

Det var egentlig bare en kort pause før vi skulle besøke bestemoren min, men jeg begynte å tenke på hvor lenge siden det var jeg hadde sittet sånn på kafé med foreldrene mine og drukket noe. Det var barnas dag, men kanskje det mest meningsfulle øyeblikket var nettopp å spandere en kopp kaffe på mamma og pappa.

Prisinformasjon for menyen hos Petra

Avslutning — én gang om kvelden, én gang på dagtid

Da vi gikk ut, endte mamma faktisk med å kjøpe med seg den hvitløksbagelen med seks fedd som hun hadde sett på helt fra starten. I bilen på vei til bestemoren min sa faren min: «Neste gang må du ta med svigerdatteren også». Da tenkte jeg at ja, neste gang bør jeg virkelig komme hit med kona mi også.

Petra er et sted du bør oppleve én gang om kvelden og én gang på dagtid for å få det ordentlig med deg. Om kvelden er det lunt og koselig under indirekte belysning, mens det på dagtid er fylt med naturlig lys og du får se uteplenen også. Det er samme store kafé i Cheongju, men opplevelsen er helt annerledes. Det er også behagelig å komme hit med foreldre eller familie, siden det finnes mange typer sitteplasser, og det store utvalget av bagels gjør det fint å kjøpe med noe som gave. Noen ting kunne vært bedre, men med stor gratis parkeringsplass, kioskbestilling og romslige arealer føltes dette som en ganske god kafé for en familietur.